Slutt å lek Hellig Ånd

Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: (Joh. 18:8)

Å omgås mennesker over lang tid er en utfordring de færreste takler uten å gjøre feil. Vel, vi gjør vel alle feil i forhold til andre mennesker? Men det er en gruppe mennesker vi tråkker oftere på tærne enn andre,og det er våre nærmeste. Det er ikke vanskelig å komme på ganger der jeg har gått for langt i å skulle formane, irettesette og lære opp mine nærmeste. Jeg har sett på det som min oppgave å «hjelpe» dem videre, problemet har bare vært at jeg har håndtert det ganske så feil.

Jeg har noen ganger vært irritert fordi det er den samme feilen som blir begått enda en gang, og det er lett for at «du gjør alltid sånn» ramler ut av munnen. Det er andre ganger der jeg mener at jeg vet best og den andre er bare trangsynt eller ikke gidder å høre ferdig. Det er tider der jeg ser brister i den andres oppførsel, og synes jo det er min plikt å opplyse om det og gi hjelp på veien videre. Det er så lett å henge seg opp i de ting man ikke liker hos andre, det som irriterer og frustrerer…

Så tar man på seg oppgaven om å hjelpe den andre på plass…

Men mange ganger blir jo bare ting verre ved at vi fokuserer på det og er opptatt av det. Ikke bare blir den andre såret og irritert, men jeg blir mer kritisk og negativt innstilt. En negativ spiral utvikler seg fort, og det går fra vondt til verre.

Jeg har flere brister selv, men hvis andre skal påpeke det titt og ofte og holde det mot meg, er det ikke støttende og oppmuntrende og det driver meg hvertfall ikke til å forandre meg… Da setter jeg meg på bakbeina og går i forsvar, da lukker jeg meg inne for å ikke bli såret. Jeg vet dette om meg selv, hvorfor kan jeg ikke huske det om andre også? Hvorfor kan jeg ikke huske at det er Gud som må tale til meg, det er Gud som må virke i meg, både til å ville og virke etter hans gode vilje (Fil.2:13), og at det er Gud som må tale til og virke i andre også? Det er ikke jeg som er Hellig Ånd og skal overbevise dem om rett og galt, og det er ikke jeg som kan gi dem kraft til å forandre seg. Bare Gud kan.

Jeg har ofte blitt minnet om at jeg må slutte å leke hellig ånd overfor andre og heller innta min rette plass, som støtte og oppmuntrer, som forbeder og medvandrer. Jeg må slutte å blande meg, jeg må be og jeg må la Gud få gjøre sitt verk.

Er det noen du må slutte å leke hellig ånd overfor?

Nåde

Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av… (2. Tim. 1:9)

Nåde er ett av Bibelens mest sentrale begreper og likevel er det mange som vil ha litt problem med å forklare hva nåde egentlig er. Og kanskje er det ikke så rart? For ordet inneholder dybder og bredder som jeg tror vi aldri helt vil gripe innholdet av før vi en dag er i himmelen og skuer Gud i hans hellighet.

Gjennom nåden blir Guds kjærlighet, barmhjertighet, hjerte og vesen åpenbart for menneskene. Gjennom nåden får vi del i frelsen, vi blir ett av Guds barn og en del av Guds familie. Nåden bevarer oss og leder oss til å fortsette i riktig retning (den oppdragende kraft i nåden). Sagt med andre ord: Nåden frelste oss, nåden bevarer oss og nåden vil en dag ta oss helt hjem.

Gud viser sin nåde mot oss basert på forsoningens grunn og det er denne vi må stå på når vi kommer fram for Gud. Det er Jesus blod som renser oss, det er Jesus som frelser oss og helliggjør oss og alt er av nåde.

Norsk språk bruker ordet «nåde» for flere av de ord som brukes i grunnteksten. I GT er de to vanligste hen og hæsæd mens det i NT er det greske chàris. GT ordenes betydning er: hen = vennlighet, godhet, gunst, miskunnhet, nåde (grunnbetydning av tilsvarende verb er ‘være from’). hæsæd = brukes også for mildhet og barmhjertighet, men har også en videre innholdsfylde enn hen og brukes spesielt om nåde-trosskap i paktsforholdet. Chàris i NT er uttrykk for 1) Guds nådige sinnelag (=yndest, velbehag,velvilje) og 2) yndestbevis, nådegjerning, velgjerning (kilde dette avsnitt: Ill. Bibelleksikon)

Vi vet at vi er frelst av nåde, men hva vi mange ganger glemmer er at det å være møtt, fylt og omsluttet av nåde, også innebærer at Gud ser på oss med velvilje og velbehag. Gud sitter ikke i himmelen og sukker, akker og ve’er seg over oss og alt det dumme vi kan finne på, men Gud gleder og fryder seg over sine barn- Gud gleder og fryders seg over sin kjære deg. Gud ser på deg med glede, han ønsker bare ditt beste og han lengter etter å overøse deg med godhet, barmhjertighet og kjærlighet. Gud er for deg, og nåden er et solid og håndfast bevis på dette.

Guds nåde er mye større enn vi kan forestille oss og den når dypere enn den mørkeste grav og den gjelder for mennesker i alle slags situasjoner og problemer, noe vi skal innom i de kommende innlegg.

Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! (Fil. 1:2)

Det har tjent til evangeliets fremgang

Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, har tjent til fremgang for evangeliet. (Fil.1:12)

Paulus forteller her de kristne i Fillippi at alt hva som har hendt ham har tjent til evangeliets fremgang. Dette skriver Paulus mens han sitter fengslet i Roma, og han minner de kristne om at hva de har hørt om hans opplevelser ikke skal gjøre dem bekymret eller nedtrykte.

Mange kjenner Paulus sitt liv og det var ikke en dans på roser, men Paulus vet at alt tjener til det gode. All den motgang og motstand han har møtt, all den lidelse og alle prøvelser han har måtte utholde, alle skibbruddene, all pisking og steining, all den hån og plaging, all nød og mangel, alt som har hendt Paulus har tjent til evangeliets framgang.Akkurat som der han satt i lenker i Rom, alle visste han var i lenker for Kristi skyld.

Paulus visste fra første stund at det ville bli ett liv fyllt med mange prøvelser og harde tak og de siste årene hans opplevde han at Ånden talte til han i by etter by, og at det var varsler om lenker og forfølgelse. Vi leser i bl.a. 1.Tess.3.4 at Paulus minner de troende om at han allerede på forhånd sa til dem at han ville møte motgang.

Paulus tok ikke avstand fra prøvelse, han omfavnet det som ett tegn på sann frelse. Den sanne troende vil møte motgang i denne verden, den sanne troende vil oppleve motgang, forfølgelse og prøvelse. Paulus så ikke på det som noe unaturlig, som en mangel på tro eller ett tegn på manglende gunst og velvilje hos Herren. Det å bli forfulgt og oppleve prøvelser var for han en helt naturlig del av troen.

I dag kan vi høre at hvis ikke alt er fint og flott er vi sikkert på feil plass eller har noen uting i livet vi må rette opp i, men det er langt fra sannheten. Jesus selv sa at hadde de forfulgt ham, ville de også forfølge oss. Det er ikke noe unaturlig i at kristne møter prøvelser og motgang, det er unaturlig å prøve å unngå det. Vi er i denne verden men ikke av den, selvfølgelig vil vi oppleve trengsler, prøvelser og motgang når vi står oppreist og faste i troen på Jesus. Vi er i skuddlinjen for denne verdens fyrste. Og det er ikke bare for mennesker som Paulus, enhver troende som har bestemt seg for å følge Jesus, koste hva det koste må, vil oppleve dette.

Vi avslutter med noen vers fra Salme 34 som kan bringe trøst, håp og styrke til deblant oss som opplever at nå raser det på mange kanter.

  • Mange ulykker rammer den rettferdige, men Herren frir ham ut av dem alle. (v 20)
  • Herrens øyne følger de rettferdige, hans øre lytter til deres rop. (v 16)
  • Den hjelpeløse ropte, og Herren hørte, han frelste ham fra alle trengsler. Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham. Han frir dem ut. (v 7-8)
  • Men Herren berger sine tjeneres liv, ingen som søker tilflukt hos ham, blir straffet. (v 23)
  • Jeg søkte Herren, og han svarte meg, fra alt som skremte, berget han meg. (v 5)

Derfor og fordi

Vi leser ofte Bibelen for fort og uten å helt ta oss tid til å reflektere over hva vi egentlig leser og hva det betyr for oss i vår hverdag. Hva mange av oss er heller ikke flinke nok til er å stoppe opp og tenke over de enkelte ords betydning og hva de viser til.

Her er to ord du bør holde øyne og hjerte åpne for. Neste gang du leser dem, se hva de peker på og hvilken sammenheng de står i.

1. Derfor
Hver gang du leser order derfor, bør du stoppe opp og tenke:
Hva står derfor der for?

2. Fordi
Ofte leser vi at det gikk bra med noen, mens for andre gikk det ikke like godt. Som eks. at den som fortsetter i synd vil oppleve at Gud trekker seg bort eller at den som vandrer i ydmykhet og lydighet vil bli velsignet. Når du leser fordi, se hva det viser til. Er det noe bra, ta lærdom og husk hva du bør gjøre. Er det noe negativt, ta lærdom og husk hva du ikke skal gjøre.

Her har du noen vers du kan begynne med. Når du tenker mer konkret over dem, ser du noe du ikke har merket deg tidligere?

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. (Fil. 3:12)

De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. (Rom.1:28)

For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig. (Rom. 4:21-22)

i Ham

Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham… (Kol.2:6)

Jeg klarer ikke forstå hva jeg leser i Bibelen…
Jeg klarer ikke å være tålmodig med naboen, for det er jo stadig bråk og høy musikk…
Jeg klarer ikke være hyggelig med han på kontoret for han sniker seg unna oppgaver…
Jeg klarer ikke å la være å påpeke feil hos ektefellen, for jeg er så irritert over dem…
Jeg klarer ikke å fortelle andre om Jesus, for hvorfor skulle de høre på meg…
Jeg klarer ikke overvinne svakhetene mine, de fanger meg alltid inn igjen…

Jeg klarer ikke… har du tenkt noe av det over eller ting som likner?

Kanskje er det en av de såre og litt ydmyke innrømmelser vi må komme med, vi klarer ikke i oss selv. Vi klarer ikke være gode nok, tålmodige nok, kjærlige og nådige, hellige og rettferdige… vi klarer ikke.

Vi har lett for å fordømme oss selv for alt vi ikke klarer, men Gud forventer ikke vi skal klare i oss selv. Jesus kom fordi vi ikke kunne selv, Gud selv har ordnet opp. Når vi tar imot Jesus som Frelser, får vi også tilgang til hjelp. Når vi lar Jesus være Herre i våre liv, og vi innrømmer svakheter og feil og ber om hjelp, vil Gud gjøre sitt verk i oss.

Bare Gud kan skape forandringer av evig verdi og karakter, bare Gud. I Ham, i Kristus, vil vi finne alt hva vi trenger for å stå som mer enn overvinnere. Vi gir ikke opp, vi gir det over til Gud.

Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere,
skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. (Fil. 1:6)

Hvis bare…

Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. (1.Tim.6:6)

Noen ganger gror vi litt for mye fast i landet «Hvis bare».
Hvis jeg bare hadde en annen jobb så hadde jeg trivdes bedre…
Hvis jeg bare hadde vært noen kilo lettere hadde jeg vært gladere,,,
Hvis jeg bare hadde hatt en mer hjelpsom ektefelle hadde jeg vært lykkeligere…
Hvis bare… hvis bare…

Hvis bare får oss til å ta fokuset bort fra Jesus og rette det på oss selv og omstendigheter. Vi overlater til andre mennesker om vi føler vi har det godt eller ikke, vi bygger vår identitet på forgjengelige ting og omstendigheter styrer og kaster våre følelser hit og dit. Vi blir fanget opp i hva vi ikke har, hva vi ikke lykkes med og hva vi føler ikke er godt nok i stede for å se på Jesus og alt vi har i Kristus. Fokuset er på hva vi føler vi trenger for å ha det godt i stede for på alt vi allerede har.

Se ikke på hva du kunne gjort med hva du ikke har, men se på hva du kan gjøre med hva du har.

Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger. (Fil.4:19)

Gud skal gjøre verket

Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. (Fil.1:6)

Jeg liker ikke å feile eller å komme til kort. Jeg liker ikke alltid at jeg er underveis og mange ganger skulle jeg heller ønske at jeg allerede var ferdig utlært og god som dagen er lang. Men nettopp det at jeg er underveis, og ikke klarer å være så god som jeg gjerne vil være, gjør meg mer avhengig av Gud. Jeg ønsker som en liten trassig unge å «klare selv», mens Gud ønsker at jeg skal stole på ham og slippe han til. Helliggjørelse er ikke jeg som tar meg i nakken for å bli bedre, men Jesus som vinner mer og mer skikkelse i meg.

Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det. (1.Tess.5:24)