Guds nærvær

av

Guds Navn – Gud er der

YAHWEH-SHAMMAH – «The Lord Is There” – Gud er der

Israelsfolket går bort fra Gud og begynner å gå egne veier. De tjener andre guder og har ikke respekt og ærefrykt for Gud. Dette fører til at det kommer straff og vanskeligheter over folket, tilslutt ender det med at Guds herlighet fjernes fra folket (Esek. 8-11). Gud har ikke forkastet folket, men han får ikke være Gud for dem siden de har fjernet seg fra ham. I slutten av Esekiel leser vi at det skal bygges et nytt tempel og en ny by. Guds herlighet skal fylle dette tempelet på en mektig og spesiell måte. Byen skal bygges opp og det skal avsettes områder til de ulike stammene. Navnet på byen skal fra den tid av være «Herren er der». Guds herlighet skal være mektig tilstede alltid.

 Byens navn skal fra denne dag være « Herren er der». (Esek. 48.35b)

Det er satt klare regler for hvem som kan gå inn i det nye tempelet, blant annet ingen fremmede eller de som er uomskåret på hjertet. Vi ser her tydelig likhet med menneskes hjerte og tilstand før og etter frelsen, å ta imot Jesus istandsetter oss til å være i Guds tempel og hans herlighet. Vi var en gang syndere uomskåret i hjertet, men da vi tok imot Jesus ble det gitt oss et nytt hjerte og vi er blitt nye skapninger. Vi som var i mørke men er satt over i lyset og vi er blitt tempel for Den Hellige Ånd. Gud selv har tatt bolig i oss.

Gud er en Gud som er tilstedeværende og aktiv. Han sitter ikke bare å ser på hva som skjer med oss, han både forbereder oss, helliger oss, hjelper oss og leder oss, han gir oss kraft og styrke til å leve hellige liv og gir oss visdom og hjelp til å ta rette valg, han er den som rettferdiggjør, helliggjør og istandsetter oss til å stå som sanne tjenere og tilbedere i hans herlighet.

Om dog navnet Jehova- Shammah er navnet som er brukt i forbindelse med det nye tempelet og byen er det også et navn som viser oss hvor tilstede Gud er i våre liv. Etter at vi har tatt imot Jesus som herre og frelser er vi Guds tempel, og uansett hva vi møter av glede og sorg, oppgang og nedgang, prøvelser og utfordringer, kan vi leve i vissheten om at Gud alltid er med, han er Jehova- Shammah, Gud er der.

Herre, du ransaker meg og du vet – 
du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. 
Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.         
Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut.        
Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg
Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der.
Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast. (Sal. 139:1-10)

~ * ~ * ~ * ~ * ~ * ~

De som har fulgt bloggen en tid vet at jeg pleier å ta ferie sammen med guttene. Neste uke er det vinterferie her og det kommer derfor ikke til å bli postet daglige ‘andakter’ neste uke. Er tilbake mandag 25.februar. Til da ønsker jeg alle ferierende, skolerende, hjemmeværende, arbeidende  og hva enn du måtte være, Guds rike fred og velsignelse. 

av

Guds Navn – Herren er fred

YAHWEH-SHALOM – «The Lord Our Peace» – Herren er {min} fred

Gideon vokser opp i en tid der folket er undertrykket og plaget av fiender på mange kanter. I tillegg har han følelsen av å ikke være god nok og av å være liten. Han sier selv at han er ubetydelig og hva kan han gjøre? Gud kaller Gideon til å stå opp og gå så sterk som han er og om han blir kalt til å gå i fronten er det Gud som skulle gjøre verket. Gud har gitt et løfte til Israelsfolket om at de skal være hans folk og han skal være deres Gud og Gud går ikke fra sine løfter. Gideon tar kallet fra Gud på alvor, men han er fortsatt redd og spør om bekreftelse på kallet og at det er Gud. Han gjør i stand et offer og tar med til hvor Herrens engel venter. Herrens engel rører offeret med spissen av staven og det går opp i flammer. Det er da det virkelig går opp for Gideon hvem han har møtt.

Men Herren sa til ham: «Fred være med deg, vær ikke redd! Du skal ikke dø.» Så bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det « Herren er fred». (Dom. 6:23-24a)

I dag lever vi i en tid der verden er i stadig forandring og det er mye usikkerhet. Selv om vi i Norge er relativt beskyttet er det mye vondt  og mange utfordringer her også. I vårt land ser vi en tilsynelatende tilbakegang for evangeliet og en tydeligere motstand mot det sanne evangelium. Det er også mange mennesker og familier som opplever store utfordringer og motgang.

I dette er Gud tilstede og ønsker å være vår fred. Han vil gi oss en indre fred som vi ikke kan forklare med ord og som tar oss trygt og støtt gjennom enhver storm vi måtte møte. Jesus sa selv at dette er en annen type fred enn den fred verden kan gi oss. Når vi opplever at hjertet finner ro selv i de tyngste motbakker er det Gud selv som er med oss og fyller oss med seg, det er som en liten forsmak på og påminnelse om hvordan himmelen må være. Gud er fred og han ønsker å bringe deg fred.

Om det oppleves umulig ut og du føler deg liten og ubetydelig så husk at Gud krever ikke annet enn at du går i den styrken du har, han vil gjøre resten. Om du har mye styrke eller bare noen dråper igjen, la dine sukk stige opp for Herren og legg dine byrder over på ham, Gud er tilstede i din hverdag og han ønsker å være Jehova Shalom for deg, Herren din fred.

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh. 14:27)

av

Guds navn – den Gud som ser

EL ROI –  «God of Seeing» – den Gud som ser

Dette navnet på Gud bruker Hagar etter å ha fått et møte med Gud i ødemarken. Etter turbulent forhold med Sarah har hun rømt ut i ørkenen og her, i hennes nød og fortvilelse, kommer Gud til henne med trøst og veiledning. Hagar opplever hva mange lengter etter, Gud er en Gud som ser oss, også i vår nød og fortvilelse. Det er ikke den ting som går forbi Gud, han ser både våre glede og vår sorg, han ser vår lykke og vår fortvilelse. Etter sitt møte med Gud vitner Hagar om at Gud er en Gud som lever og ser den enkelte.

Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne: «Du er en gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg her virkelig sett ham som ser meg?» (1. Mos. 16:13)

Uansett hvor du er i livet, uansett hva du møter av omstendigheter her og nå så ser Gud både deg og din sak. Gud ser og har omsorg for den enkelte og som han var tilstede og hadde trøst, oppmuntring og råd å gi Hagar, så har han det for deg også. Om du føler deg glemt og oversett så ta til deg dagens ord: Gud ser deg og din sak, Gud er El Roi, den Gud som ser.

Det er løgn at Gud ikke hører, at Den veldige ikke ser. Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham! (Job 35:13-14)

Fra den andre bloggen om El Roi – «den Gud som ser»
Ser du meg?

av

å våge å være i stillheten

Det er lett å flykte fra stillheten og inn i bråket, bråket av masete barn, alt som må gjøres og alt som fanger tankene i det øyeblikk. Men i stillheten, den lange stillheten venter Gud på å få tale til oss. Ofte har vi ikke tid til den lange stillheten, det er for mye som skjer og for mye som må gjøres.

Vi fortaper oss i oppgaver og bruker det som en flukt fra vonde tanker i stede for å la stillheten senke seg. Kanskje prøver stillheten tankene og hjertet vårt på en måte vi ikke liker? For, hvis det er vondt og tungt å være i det stille, er det fordi vi bærer med oss sorg og smerte. I stede for å flykte ut i uroen og støyen, er det kanskje bedre å våge å kjenne på det vonde? Er det ikke bedre å løfte det fram for Gud i stede for å dytte det under overflaten igjen? Er det ikke bedre å la tårene bære sorgen, smerten og fortvilelsen vår til Gud, i stede for å trekke pusten dypt og putte på steinansiktet igjen?

Gud kan tårenes språk bedre enn oss… Og der, i tårer og stillhet, vil vi også finne den varme, kjærlige hviskenen som sier «Jeg er nær, jeg svikter deg ikke, jeg elsker deg, du er dyrebar, jeg vil og kan hjelpe deg.»

Gud tåler vår smerte og fortvilelse, ja til og med vårt sinne og våre rop. Der, etter alt er tømt ut, kan vi få høre «Jeg vet det er vanskelig og tungt, jeg vet det er mye du ikke forstår, men jeg har en vei ut for deg, jeg har framtid og håp for deg, stol på meg og la meg lede deg.»

Kanskje er det en av de tingene vi trenger mest i dag… å våge å gå gjennom tåredalen og over smertefjellene, å gå gjennom frustrasjonsskogene og kappe ned oppgave-villnisset slik at vi tilslutt kan komme ut i stillheten der vi kan høre Gud tale til oss. For selv om Gud taler til oss på mange måter, er stillheten det stedet han møter de som lengter nok etter han til å våge seg ut av det komfortable og gjennom det såre og vonde til de kommer dit hen at de vet at det eneste som virkelig teller er Gud.

av

Skriv tabbene i sanden

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. (Fil.3.12-14)

Vi vet Gud kaller oss til hellige liv, og vi er hellige. Ikke fordi vi gjør alt rett og så mye godt,men fordi Gud er hellig. Han sa det selv: ‘Dere skal være hellige, fordi jeg er hellig’. Vi er hellige fordi Han er, og ikke fordi vi har prestert bra selv. Kristus i oss vinner mer skikkelse og vi vokser i modenhet. Helliggjørelsen får større og større grep over våre liv etter som ‘Han vokser og jeg avtar’. Det hele henger sammen med vårt personlige forhold til Gud, når vi er sammen med Gud i bønn, bibellesning og gjennom hele dagene- når vi lar våre hjerter og sinn være rettet mot Han som er troens opphavsmann og fullender og lar Han være vår styrke og kraft. Kun i Kristus kan vi vokse i dette, vi kan ikke streve oss til det i egen kraft. Men så kommer de tider vi ikke klarer, når vi feiler og bommer på målet, vi ser og merker så inderlig vel at jeg kan bare ikke klare dette. Saken er jo at Gud også vet dette, mens vi selv glemmer det så ofte… Det er noe som reiser seg i oss titt og ofte at vi må klare selv og vise at vi har kommet lenger på veien… vi strever etter å klare og havner til stadig på sammen plass, i gjørma og roper ut: Gud jeg klarer ikke dette… Kanskje er det nettopp den plassen vi må havne i for igjen å bli minnet om at det er ikke i egen kraft og fortreffelighet vi skal klare? Det er i Kristus, det er i den kraft Gud gir oss, det er i hva Gud er for og i oss… Ikke vi men Han.

Tabbekvoten til de fleste av oss er overfull, vi har gjort både store og mindre feil… hva gjør vi med dem? Bærer vi dem med oss og banker opp oss selv med alle våre feil eller legger vi dem bak oss? Har vi lagt det ned ved korset og omvendt oss er det glemt… Nåden overskygger alle våre feil, blodet renser oss fra våre synder, og det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus. I Kristus er det ingen fordømmelse, men vi velger mange ganger å ikke slippe våre feil og heller fordømme oss selv, og vi vet at også djevelen bruker det trikset for å trykke ned troende, for å hindre dem fra å søke enda mer inn til Gud.

Ikke la fortiden hindre deg fra å leve i dag og strekke deg ut etter det som ligger foran. Skriv tabbene dine i sanden og seier’ne på stein, husk hva godt Gud har gjort og husk Hans trofasthet, glem det som ikke gikk så bra, så starter du over og på ny strekker deg ut etter mer av Gud og hva Han har for deg!

Kjære Gud, hjelp oss å legge det vonde og dumme bak oss og å stå fri til å leve her og nå, til å ha blikket festet på deg og hva du har for oss denne dagen og i tiden foran. I Jesu Navn, amen!

første gang publisert mai 2010 på med Gud i hverdagen
(For de som lurer, jeg er bedre i hånden men trenger fortsatt å være forsiktig)