hjelp

av

Det er en tid for alt

Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen:
en tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, en tid for å danse
(Fork. 3:1,4)

Minstemann har lært å mestre mange ferdigheter de siste årene, fra de første ord til de første skritt, fra å sykle på trehjuling til tohjuling med støtte for så å hive støttene og fly avgårde med bare to hjul. Det har vært strevsomt til tider, men han har lykkes i alle tingene, til slutt. Nå er det bokstaver og ord som gjelder, det skal læres å både skrive og lese. Noen dager flyter det, andre dager bare stokker det seg. Noen ganger ler han av seg selv, andre ganger blir han sint. Det er ikke lett å skal lære noe nytt og det er ikke alltid lystfyllt heller. Derfor vet mor at det er så viktig å gå veien sammen med ham, å gi ett forsiktig og vennlig dytt i riktig retning, og mest av alt; gi ros og oppmuntring!

I livet er det også en tid for alt, for sorg og glede, for motgang og medgang, for tap og seiere. Det er ikke alltid like kjekt å innrømme, men det vonde er også en del av livet. Gud trekker seg ikke bort fra oss de tider vi er i mørket eller sliter med noe. Når vi er litt nede og utafor eller føler oss mislykka og feilplassert, da trekker Gud oss nærmere seg og han holder oss i sine armer. Det er ikke slik at all sykdom, prøvelser og motgang er djevelens verk eller Guds misnøye, det kan rett og slett være en naturlig del av livet. Som natten blir til dag og vinter til vår, kommer det jubel etter tårer og seiere etter nederlag.

De som sår med tårer, skal høste med jubel.       
Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn, med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd. (Sal.126:5-6)

av

Ettertiden vitner om Guds trofasthet

Jeg minnes Herrens verk, minnes dine under fra gammel tid. (Sal.77:12)

Midt i prøvelse, smerte og lidelse kan vi oppleve at vi ikke kjenner Gud er nær, vi føler oss ensomme og forlatte. I de stunder er det viktig å huske at Gud har sagt han aldri vil svikte oss eller forlate oss. Kan vi ikke se Guds hånd virke i våre liv, må vi stole på hans hjerte. Gud er trofast og han bærer oss igjennom.

Ettertiden vil ofte vise dette. Når vi er kommet igjennom og ser tilbake, kan vi se Guds fingeravtrykk over hele vårt liv, vi kan se at hans sterke armer bar oss da vi ikke klarte mer selv. Gud gav oss styrke nok til å fortsette ett skritt og en dag til, Gud gav oss oppmuntring og trøst nok til å tåle all smerten, Gud gav oss glede nok til å tåle sorgen, Gud gav oss kjærlighet nok til å tåle avvisning og bedrag. Gud gav oss alltid hva vi trengte for å klare den enkelte dag og natt, vi så det bare ikke der og da. Ettertiden vil alltid vitne om Guds trofasthet.

Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og lovsynge Herren for alt det Herren har gjort for oss, for alt det gode han har gjort mot Israels hus i sin barmhjertighet og store kjærlighet. Han har sagt: «Ja, de er mitt folk, barn som aldri sviker.» Og han ble deres frelser. I all deres trengsel var det ingen trengsel. Engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medfølelseløste han dem ut. Alltid løftet han dem opp og bar dem… (Jes.63:7-9)

av

Ta en dag om gangen

Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matt. 6:34)

Vi har en tendens til å tenke mer på hva som ligger foran oss enn hva vi akkurat står midt oppi. Det er lett å la seg fange inn av bekymringer for de ting vi frykter og for alle de oppgaver vi vet er foran oss. Vi lurer på hvordan vi skal få tiden til å strekke til neste uke, hvordan det skal gå når bursdager skal feires, hvordan det blir til våren, alle oppgavene som venter neste måned og selvsagt, hvordan vil det gå med barna, ektefellen, eldre foreldre og andre vi er glade i.

Fokuset vårt er oftere på hva som kommer eller kan skje, enn på dagen i dag. Mange ganger tenker vi ikke over at vi går og gruer oss for hva som kommer eller kan komme, det er rett og slett helt naturlig for oss å bekymre oss for morgendagen. Men Gud sier vi skal ikke bekymre oss for hva som ligger foran oss, vi skal ha fokuset fullt og helt på denne dagen og hva den bringer oss. Uansett hva vi møter denne dagen er Guds forsørgelse stor nok, og skulle morgendagen bringe større utfordringer, vil Guds forsørgelse da være større. La ikke bekymringer for morgendagen stjele dagens styrke.

Dette er dagen som Herren har gjort, la oss juble og glede oss på den!
(Sal. 118:24)

 Som dine dager er, skal din styrke være.
(5.Mos. 33:25b)

av

Gud hører våre nødrop

Men han så til dem i nøden da han hørte dem rope. Han husket pakten med dem og viste medynk i sin store kjærlighet. (Sal.106:44-45)

Versene over kommer etter en oppramsing av mye galt som Israelsfolket gjorde. De var ikke ett folk som vandret i trofasthet mot Gud, ofte gikk de egne veier og fulgte egne lyster. Men likevel hørte Herren deres nødrop når de var undertrykte, likevel kom han dem til hjelp. Så høyt elsket han dem.

Vi kan også ha en tendens til å streife bort fra Guds veier og Hans nærhet og det er tider der vi heller følger hva vi ønsker enn hva Gud sier. Alt dette som fører oss bort fra Guds nærvær og ut i trøbbel og vansker. Når vi i nøden roper ut til Gud, vil han komme oss til redning, slik han gjorde med Israelsfolket. Ikke på grunn av vår godhet og rettferdighet, men på grunn av hans store kjærlighet.

Ingen ting du gjør kan få Gud til å elske deg mindre eller mer, han elsker deg med hele sitt hjerte.

Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn. (Jer.31:3)

av

Frydefull kjærlighet

Gud, jeg roper til deg, du som svarer. Vend øret til meg og hør mine ord! Vis din underfulle miskunn! Du frelser dem som flykter fra fiender og søker tilflukt ved din høyre hånd. Vokt meg som din øyensten,  skjul meg i skyggen av dine vinger (Sal.17:6-8)

Vi ønsker alle noen som elsker oss så mye at de er villige til å både tåle oss som vi er og å kjempe for oss, slik er Gud. Han kommer oss til unnsetning om igjen og om igjen, han er alltid der for å hjelpe oss og redde oss. Selv om han til stadighet må trå til, forandrer det ikke hans kjærlighet for oss. Han får ikke nok av våre feil og tåpeligheter og lar oss være, i stede viser han på ny sin kjærlighet til oss.

Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd. (Sef.3:17)