styrke

av

Karakter eller komfort?

«Den rettferdige holder fast på sin vei, for rene hender gir større styrke.» (Job 17:9)

Vår karakter er viktigere for Gud enn vår komfort. Det betyr at det er tider der Gud vil tillate at vi opplever prøvelser, tap og motgang, fordi Han vet det er nødvendig for at Han skal få forme sin karakter i oss. Gud gjør ikke slikt for å straffe oss, men fordi han elsker oss og ønsker å likedanne oss Kristus i enda større grad. Han vil grunnfeste oss og skape noe dyrebart i våre liv.

Det er to hovedkategorier av slike tider, det er prøvelse og det er testing. Ingen av delene føles godt ut,men begge deler vil gi langsiktige velsignelser som langt overgår det vonde og tunge vi må gå igjennom. Det kan til tider være vanskelig å skille disse to fra hverandre, fordi de likner og begge har elementer av den andre i seg. Hva vi ikke alltid tenker på er at hvordan vi oppfører oss og håndterer slike tider, sier mye til andre om oss og vår karakter.

Vi liker ikke alltid å tenke på at våre liv er ett eneste stort utstillingsvindu. Når vi sier vi er kristne og tror på Gud, vil mennesker vurdere våre liv og vår karakter på en grundig måte. De vil holde øye med deg og se om du holder dine ord, gjør ditt arbeid, hjelper andre, baksnakker eller ikke, bidrar til fellesskapet, er like opptatt av det ytre og status som andre eller om du har andre verdier. Du blir vurdert, og din karakter blir veid. Enten blir du funnet for lett fordi du ikke er annerledes eller fordi dine ord og ditt liv står veldig langt fra hverandre, eller du har tyngde med deg og får innpass fordi du har en sterk og solid karakter.

Her er tre områder du hvertfall vil oppleve å bli vurdert i (av både Gud og mennesker):
1. I motgang – er det bare «stakkars deg» eller har du fortsatt plass til andre i hjertet og livet ditt?
2. Når muligheten til lettvinte løsninger og/eller penger er der, griper du dem eller sier du nei fordi det er galt?
3. Holder du dine løfter eller er det bare tomprat med deg?

Hvis vi fortsetter å leve ærlige og redelige liv også når det koster oss noe, vil Gud lønne oss for det og vi blir stadig sterkere. Eller som dagens vers sa det: «…den som har rene hender, får stadig større styrke.» (her King James, over Bibelen 2011)

av

Men dere ville ikke…

For så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være.» Men dere ville ikke. (Jes.30:15)

Opptatt av å få det til, legges hodet i bløt og alle krefter settes inn. Det skal gå dette også, men det krever så mye. Hvordan klare alle oppgavene, hvordan klare å bevare roen, hvordan klare å være ett forbilde, hvordan klare å være kjærlig men fast, samtidig som man skal være pliktoppfyllende og til oppmuntring. Hvordan få gjort alt både på arbeid, i huset og så aktivitetene til neste ukes samling som må planlegges og forberedes. Det går bare ikke… frustrasjonen stiger etter som flere og flere ting ser ut til å gå galt, etter som humøret synker, etter som utfordringene kommer på rekke og rad. Det går bare ikke.

Det er vel ikke det mest uvanlige å oppleve av livet og hverdagens oppgaver og krav vokser oss over hodet. Hadde det bare vært det praktiske, hadde det vært en ting. Men det stilles krav og forventninger til oss i og på så mange måter og områder. Og vi klarer ikke å alltid være på topp, det går bare ikke.

Her om dagen hadde jeg en av de dagene. Det skjedde mye utenom det vanlige og det var ting jeg måtte som jeg til og med på en vanlig, god dag hadde hatt problemer med å gjennomføre. Jeg var ganske oppgitt, jeg hadde lyst å kaste inn håndkleet. Og det ble ikke bedre da jeg prøvde å kalle inn forsterkninger og ingen kunne hjelpe. Hva nå?

Jeg gikk der jeg oftest går. Gud hjelp, dette her er alt for mye, jeg klarer ikke dette. Jeg trenger din styrke, din nåde, din hjelp, jeg trenger deg og at du hjelper meg. Sukkene steg opp jamt og trutt utover ettermiddagen, og etter som tiden og tingene passerte takket jeg Gud. Takk Gud, dette gikk over all forventning! Takk Gud, dette hadde jeg ikke ventet, så kjekt det ble! Takk Gud, du er trofast. Hvis noen hadde spurt meg i dag om jeg fikk hjelp, hadde jeg svart: «Ja. Han vanlige hjalp meg. I stillhet og tillit skal din styrke være.»

Det er ikke noe stort hokus pokus. Det er å velge å stole på at Gud er trofast og god, at han vil gripe inn og at han vil hjelpe slik han har lovet. Jeg måtte velge å slippe styret og gå i tillit til at dette vil Gud hjelpe meg å klare, og han gjorde.

Gud står rede med visdom og styrke, nåde og kjærlighet, nye tanker og løsninger. Hva enn du trenger, Gud ser det og vet det, han er rede til å hjelpe, noe dagens vers tydelig sier. Det tragiske er at den gang tok de ikke imot Herrens nådefulle tilbud, de ville ikke. Hva med deg?

Er det ting du sliter med for tiden og som du må slippe tak i og slippe Gud inn i? Vil du ta imot Herrens hjelp og frelse?

av

Ord til trøst

Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv. (Sal.119:50)

Søndags formiddag satt jeg ute på verandaen og leste Bibelen. Jeg leste litt fordi jeg trenge ord fra Gud å dele, men mest fordi jeg selv trengte styrke og trøst. Det er ett eller annet «i lufta» som jeg ikke får tak i for tiden, det skjer noe som er utenfor min forstand og fatteevne. Jeg skulle ønske jeg visste hva, men jeg kjenner bare det er tungt, trist og ensomt.

Da er det godt å søke inn i Herrens ord. Det er ikke alltid jeg får «blinkende skriftsteder» og de store aha!, men bare det at sjelen fylles med Herrens ord er til trøst og styrke. I de stundene er det ofte noen favoritter som slås opp, og denne gangen var det Jakobs brev, som i tiår har vært en kjær favoritt hos meg. Der i første kapittel (1:17) ble jeg minnet om at hos Gud er det ingen skiftende skygge. Selv i en kaotisk og stadig skiftende verden og hverdag; Gud er alltid den samme. Alltid god og barmhjertig, alltid klar med trøst og styrke, alltid nådig og barmhjertig. Det ble en påminnelse som bragte trøst og styrke.

av

mens vi venter…

La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. (Gal.6:9)

Det er dager og tider der vi har mer lyst til å gi opp ennå fortsette. Vi har f.eks. holdt på med en oppgave eller tjeneste lenge, men ser ikke noe særlig til resultat. Sjeldent er det en oppmuntring å få eller en takk for hva man gjør, det kommer aldri ett tilbud om litt hjelp eller ører som er villige til å lytte. De gode tilbakemeldingene er få, mens de negative om alt som er galt eller kunne vært annerledes er det flere av. Det er lett å bli matt å kjenne at frustrasjonen bygger seg opp… Er det noe vits i å fortsette?

Det er lett for andre å si at det er Gud du tjener og at du ikke skal tenke på å se synlige resultater eller på å få litt anerkjennelse av andre, men det er noe annet når man er den som står midt oppi disse tidene og følelsene. Det er vondt og sårt, man er trett og sliten, og man kjenner på frustrasjon og motløshet. Fordi vi er skapt til å være del av ett fellesskap, er vi også i behov av andres kjærlighet, omsorg, oppmuntring og anerkjennelse. Men skulle vi ikke få det når vi føler vi trenger det, er det likevel vårt ansvar å fortsette å gjøre det gode. Har ikke Gud tydelig talt til deg om å avslutte hva du holder på med av oppgaver og tjenester, så bli værende. Klyng deg til Herren selv, la Han få trøste og oppmuntre deg, la Hans styrke fylle deg- en dag vil du se resultatet bli synlige, gi bare ikke opp.

Herre, du min styrke, jeg har deg kjær. Herren er mitt berg og min borg og min befrier, min Gud er klippen der jeg søker tilflukt. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern…  For hvem er Gud om ikke Herren, hvem er en klippe om ikke vår Gud, den Gud som kler meg i styrke og gjør min ferd hel.
(Sal.18:2-3, 32-33)

av

Ta en dag om gangen

Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matt. 6:34)

Vi har en tendens til å tenke mer på hva som ligger foran oss enn hva vi akkurat står midt oppi. Det er lett å la seg fange inn av bekymringer for de ting vi frykter og for alle de oppgaver vi vet er foran oss. Vi lurer på hvordan vi skal få tiden til å strekke til neste uke, hvordan det skal gå når bursdager skal feires, hvordan det blir til våren, alle oppgavene som venter neste måned og selvsagt, hvordan vil det gå med barna, ektefellen, eldre foreldre og andre vi er glade i.

Fokuset vårt er oftere på hva som kommer eller kan skje, enn på dagen i dag. Mange ganger tenker vi ikke over at vi går og gruer oss for hva som kommer eller kan komme, det er rett og slett helt naturlig for oss å bekymre oss for morgendagen. Men Gud sier vi skal ikke bekymre oss for hva som ligger foran oss, vi skal ha fokuset fullt og helt på denne dagen og hva den bringer oss. Uansett hva vi møter denne dagen er Guds forsørgelse stor nok, og skulle morgendagen bringe større utfordringer, vil Guds forsørgelse da være større. La ikke bekymringer for morgendagen stjele dagens styrke.

Dette er dagen som Herren har gjort, la oss juble og glede oss på den!
(Sal. 118:24)

 Som dine dager er, skal din styrke være.
(5.Mos. 33:25b)