tillit

av

Frykt er ikke fra Gud

For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. (2. Tim. 1:7)

Bibelen sier titt og ofte at vi ikke skal frykte. Det beskrives i tydelige ordelag at de som har satt sin lit til Herren skal vandre trygt gjennom livet og ikke trenge å frykte. Men hvorfor er det da slik at mange troende sliter med nettopp frykt?

Vi må begynne med at frykt ikke er fra Gud, det står at Gud gav oss ikke fryktens ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. Frykt er fundert på manglende tro og viten og har sitt dypeste utløp i at vi er redde for å ikke ha nok.

  • Vi frykter for at vår barn ikke vil klare seg godt (vonde opplevelser, manglende evner eller feile valg)
  • Vi er usikre på morgendagen (hva kan skje og vil jeg klare hva jeg må)
  • Vi frykter for vårt liv (vil jeg ha nok av hva jeg trenger og vil jeg beholde jobb, inntekt og annet)
  • Vi er bekymret for vår og andres fremtid (hvor er verden på vei og vil jeg klare turbulente tider).

Det er mye vi kan bekymre oss for i denne verden fordi den er ustabil og fylt med mye vondt. Men Gud ønsker ikke at vi skal gå rundt å være nedtrykt og motløse for alt dette, han er ved vår side og han vil hjelpe oss. Gud sier ikke at han vil fri oss fra alt vondt, dumt og sårt, men han sier han vil være med oss, være nær oss, i og gjennom det tunge. Når Gud er med oss trenger vi ikke frykte, for han er over alt og alle.

Mange vers i bibelen sier frykt ikke og de oppgir også årsaken til at vi ikke skal frykte, bare se på dette kjente verset i Jes. 41:10 (egen uthevelse):

Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.

Hvordan kan vi gå rundt i en usikker og brutal verden som er full av forandringer og overraskelser med godt mot? Fordi Gud er med oss. Frykt ikke, du dyrebare og høyt elskede, Gud er med deg!

Neste innlegg kommer fredag 5. juli.
PS! Lenge siden du har skrevet (og strategisk plassert) en lapp med gode ord til noen du er glad i? 

av

Gud er god

Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. (Jes. 55:9)

Det har kommet noen innom begge bloggene mine de siste par ukene gjennom søkeord i duren «er Gud god?». Jeg vet ikke hva som har fått disse dyrebare sjelene til å tenke slik, men kanskje er det store prøvelser? Kanskje fikk de ikke det svar fra Gud som de ventet? Kanskje opplevde de noe dramatisk som gav traumer? Kanskje en dyp sorg? Men hva vi med (nesten full) sikkerhet kan si er at de har opplevd eller opplever noe som rokker ved deres tro på en god Gud.

Gud er god, men Gud er også Gud.

Vi mennesker kan ha mange merkelige forestillinger om hvem og hvordan Gud er, vi har mange ønsker om hvordan Gud skal og bør være og hva han bør gjøre, men det er menneskelige tanker og forstand, og endel ganger, menneskelige lyster.

For et par uker siden satt jeg og tiåringen og snakket om at endel mennesker ville at Gud skulle gjøre alt godt for dem. De vil Gud skal fikse så mye for dem at de er bare lykkelige og sterke og ikke trenger Gud mer. For er det ikke det som skjer hvis alt i livet våres plutselig blir bra, vi bli «selvforsynte» og trenger ikke Gud mer. Jeg tror ikke Gud vil det for oss jeg… Tiåringen satt og ristet litt oppgitt på hodet, for det er jo ikke slik at Gud tar vekk alt det vonde og tunge, det er slik at Han er med oss i det og hjelper oss gjennom det.

Gud er god, men han er også hellig og rettferdig. Gud er over alt og alle og vi kan ikke gripe Gud med tanken. Det er universets skaper og opprettholder vi snakker om, hvordan skal vi kunne forstå og gripe ham? Det er umulig, derfor er det slik at det er Gud som strekker seg ut og griper oss. Men, hvis vi ikke vil la Gud være Gud i våre liv slik Han selv er og ser det best, går vi glipp av utrolig mye. Det vi trenger er å kaste over bord våre forestillinger om hvordan Gud skal være for at jeg skal bli glad og kunne tro videre. Vi må la Gud få virke, støtte, trøste og hjelpe oss videre slik han ser best. For Gud vil oss vårt beste, også i det vonde og tunge.

av

Du er med meg

Den som sitter i skjul hos Den høyeste
og finner nattely i skyggen av Den veldige, 
han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg, 
min Gud som jeg setter min lit til!»
(Sal. 91:1-2)

Det er kanskje smerte i mørke natten,
men jeg vet at det vil gry mot dag,
for du er med meg.
Det er kanskje frådende bølger og stormvær,
men jeg vet at mitt hjerte vil finne ro,
for du er med meg.

Jeg vil stole på deg hver en dag.
Jeg vil stole på deg gjennom natten lang.
Jeg vil ikke la tvilen finne rom.
Jeg vil ikke la frykten fange meg.
For jeg vet at du er med meg.

Jeg vet at det er legedom i dine armer
og at håp vil bryte fram,
du er alltid med meg.
Jeg vet at det er styrke og hjelp hos deg
og at du kjemper for meg,
du er alltid med meg.

Jeg vil stole på deg hver en dag.
Jeg vil stole på deg gjennom natten lang.
Jeg vil ikke la tvilen finne rom.
Jeg vil ikke la frykten fange meg.
For jeg vet at du er med meg.

av

Var det virkelig en omvei?

Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. (Rom. 8:28)

Har du hatt noen tider i livet der du føler at du går en omvei? Der du med hodet og fornuften tenker at det hadde gått mye fortere å kommet fram hvis du hadde gjort ting annerledes? Du forstår ikke hvorfor ting ikke legger seg tilrette slik du synes det burde og slik du ser det hadde vært enklest?

Senhøstes og i vinter hadde ikke guttene og jeg et sted å kalle hjem. Vi hadde det mest nødvendige med oss og bodde i nesten fem måneder i min mors kjeller Vi hadde ikke trodd at det skulle gå så lenge fra vi flyttet ut til vi kunne flytte inn. For en omvei å ta, kunne ikke Gud heller fikset det umiddelbart så vi slapp den omveien?

Gud kunne fikset det med en gang slik at vi kunne flyttet ut og inn på en og samme dag, men han gjorde det ikke. Og da er det kanskje slik at hva vi fort tenker på som omvei og unødig bortkastet tid ikke var det like vel? Kanskje var det den veien som var den rette? Kanskje var det den veien Gud hadde staket ut for oss?

Hvorfor kommer det tider i livet der vi føler vi er på en omvei i stede for å ta den raskeste og strakeste veien mot målet? Fordi det er underveis vi lærer, fordi det er noe på den veien Gud så vi trengte for senere, fordi det er i Guds vilje for oss.

Når man reiser på tur med barn er det en ting man bør ha i hodet, turen varer fra du starter og til du er hjemme. Veien du går til målet kan være viktigere for dem enn selve målet. Hvem av oss har ikke opplevd at de ikke når fram dit de hadde tenkt fordi barna fant noe mer interessant underveis? Hensikten bør aldri være å nå hvor jeg vil, men å være sammen med barna i hva som fanger deres interesse. Målet om en tur blir jo likevel oppnådd.

Når Gud tar oss på hva vi opplever som omvei, er det fordi han vil vise oss noe. Kanskje er det en uventet positiv overraskelse, kanskje er det et menneske vi skal hjelpe, kanskje er det et menneske som skal hjelpe eller lære oss noe, kanskje er det en episode eller opplevelse som vil ruste oss for senere. Det kan være mye, men vi kan alltid være viss på at det er til vårt beste. Og skulle det være ubehagelig i øyeblikket, vil det likevel, ved Guds kraft og nåde, bli til liv, styrke og godt for oss.

Kanskje opplever du at du går omveier?  Hva du opplever som omveier er i Guds plan for deg, men kanskje du trenger å revurdere hvordan du tenker og forholder deg til det hele?

av

å fortsette i trofasthet

Du er trofast mot den som er tro, og helhjertet mot den som er hel. (Sal 18:26)

Kanskje virker det ut som om lite skjer eller at ting bare blir verre?

Gi ikke opp og legg deg ikke under for dette, du er i en fase der du blir testet og prøvd. Gud renser ditt hjerte og hjelper deg å ha enda større fokus på og avhengighet til  ham. Djevelen på sin side prøver å få deg til å gi opp og bli en handlingslammet tannløs kristen.

Gud er trofast mot den som er tro mot han. Bibelen levner ingen tvil om dette for som det står: Gud kan ikke lyve. Bare det at det er en som prøver å få deg til å tro at Gud ikke er med deg og ikke vil hjelpe deg, burde få deg til å stå opp og prise Herren for hans trofasthet og godhet. For hvem andre enn løgnens far er det som prøver å få deg til å tro noe slikt? Og prøver han å få deg til å tro at Gud er misfornøyd med deg og ikke gidder å hjelpe deg mer, da er det jo sant at Gud er med deg og at han er trofast og god!

Om du må vente før du ser redningen komme eller mirakelet ta plass, eller hva annet du må vente på, så fortsett å lev i tro, tillit og overgivelse til du ser det skje. Den trofaste vil oppleve at Guds trofasthet langt overgår vår. Den som er hel i sin ferd og har et helt hjerte, vil virkelig oppleve at Gud er helhjertet med sine. Ikke bare hjelper han oss i nøden, han er også med oss alle slags dager i alle slags omstendigheter. Fatt mot, når Gud er for deg, hvem kan da stå imot deg?