tunge tider

av

Gud kan

  Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene. (Sak. 4:6)

Hva trenger du i livet som du ikke klarer å få til selv? Har du lenge strevd med en synd som henger fast og uansett hva du gjør så ramler du tilbake i det? Er hjertet tungt av sorg fordi du opplever vanskelige tider i familie og hverdag? Er du frustrert fordi du gjør så godt du kan, men det blir aldri godt nok for andre? Er det mismot eller depresjon du kjemper med og mot? Uansett hva det er, jeg vil oppfordre deg til å slutte å prøve alene.

Det er mange ting, opplevelser, følelser, synd og annet som vi ikke kan ta i tu med i egen kraft, men likevel så fortsetter vi å prøve i egen kraft og med egen innsikt, og vi fortsetter å gå på trynet. Det er bare pyton og vanskelig, og jo lenger det varer jo mer nedtrykte blir vi og håpløshet og mismot kryper inn.

Uansett hva du kjemper med og mot, jeg ble minnet av Gud om å dele dette med deg:

Slutt å kjemp alene.
Klyng deg til meg og jeg vil hjelpe deg.
Det som er umulig for deg, er fullt ut mulig for meg.
Stol på meg, jeg vil gjøre det.
Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene.

av

Beveget til handling

Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? (Jak.2:15-16)

Rundt oss er det masse mennesker som sliter og har det vondt. Det er mennesker som er syke og plages med store smerter eller begrensninger. Det er mennesker som sliter økonomisk og måned etter måned ikke får endene til å møtes. Det er mennesker som har opplevd traumer og kriser som har satt sitt spor i sjela, og bare en vanlig tur til postkassa kan være for mye. Det er barn som opplever at mamma og pappa ikke kan ivareta dem godt nok. Det er mennesker som lever i undertrykkkelse og mishandling, men som ikke våger å bryte ut av det alene. Det er mange mennesker som sliter, det er mange som har det vondt…

Ser vi dem?

Og hvis vi ser dem, gjør vi noe for å lette deres byrder?

Mange ganger er det slik at godhet krever handling for å kunne oppfattes og oppleves av den som har det vondt eller sliter. Det er ikke alltid nok med ett smil og hei, det er ikke alltid nok med ett ord fra Bibelen, det trengs mer. Det trengs praktisk handling, det trengs tid, det trengs omsorg og det trengs at det gjøres om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og…

Når du ser den sorg, nød og smerte som omgir deg. Blir du kun berørt i hjertet og tenker «stakkars dem» eller blir du både berørt og beveget til handling?

av

Fredfull midt i stormen

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.
La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh.14:1+27)

Legen kikker alvorlig på meg og sier med rolig men bestemt stemme: «Du vet han kan dø av det?» Hun ser ubekvem ut der hun sitter, jeg vet ikke om det er mest fordi det er ett alvorlig budskap eller fordi den ene av guttene mine sitter ved siden av meg, sikkert begge deler. Og jeg kikker henne i øynene og sier «jada, det er jeg klar over» med ett tonefall som om jeg skulle fortelle at jeg visste vaskemaskinen var ferdig. Jeg ble paff da jeg hørt ordene over leppene mine, ikke fordi de uttalte en sannhet jeg visste, men fordi det ble sagt så lett og enkelt.

Guttene mine er det kjæreste jeg har, og jeg vet at siden de begge har sine ting med helsa, er det forhåndsregler som må tas og sykdom kan gi alvorlige konsekvenser. Jeg visste at verst tenkelige utfall er døden, men den lettheten jeg hadde da legen sa det, forundret meg bak der. Men jeg vet hvorfor det ble slik…

Gud er trofast og jeg hadde i alle de år guttene hadde levd bært dem i bønn. Jeg visste og vet at de vil oppleve vonde ting og at det vil være vanskelige tider, men jeg vet at de og jeg er en familie som lever under Guds beskyttelse. Gud har tillat en ganske stor dose prøvelser inn i våre liv og samtidig vet jeg at selv om jeg ikke alltid ser det, plantes det evige verdier og gudfryktig karakter inn i både dem og meg. Vi lærer at Gud er større enn alle slags problemer, og vi lærer at Han er trofast i alle ting og tider.

Jeg hadde en «fred som overgikk forstanden» da jeg satt på legekontoret og fikk beskjeden. Det var med hjertet jeg svarte, og ikke hodet. I hjertet var jeg fullt overbevist om at Gud holder sine løfter og at noe slikt ikke vil skje. Jeg svarte utfra min tro på Gud.

Kampene er kommet når jeg har sittet gjennom timeslange anfall på nettene med telefonen innen rekkevidde, når jeg har holdt ett barn som hiver etter pusten og forandrer farge. Da har det vært heftig bombardement med tvilstanker og «har Gud virkelig sagt?».» JA! Gud har virkelig sagt at Han er vår beskytter og at våre liv er dyrebare for ham». Men jeg skal ikke lyve, i de stundene har jeg følt meg liten og hjelpesløs og jeg har ikke hatt krefter til å reise meg i motangrep. For meg var det viktigste å hjelpe og «bære» gutten min gjennom det vonde, og jeg ropte til Gud om hjelp. Jeg mintes den freden jeg hadde hatt tidligere og jeg sa «jeg vet du er trofast Gud, at dine løfter står fast. Hjelp meg å være sterk for min lille».

Stormfulle tider i livet er både vanskelige, tøffe og tunge, vi trenger ikke late som noe annet. Men uansett hva vi møter kan vi være viss på at Gud er trofast og at alle hans løfter vil bli oppfyllt.

Hva er det som styrer deg når det stormer? Hodet og fornuften eller hjertet og troen?

Info: Det blåser godt for tiden og bølgene kastes på/over oss hele tiden, så jeg tar en liten pause fra bloggen (hvertfall ut uka). Tilbake når form og omstendigheter tillater det.

av

Andakt når du er sliten

Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød, og arbeid på det som ikke metter? Hør nå på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter. (Jes.55:1-2)

Her en dag var dette ett av søkeordene som henviste noen til bloggen. Jeg kjente hjertet sank litt da jeg leste det. Ikke fordi de kom hit (jeg ba Gud om at de må ha funnet noe til styrke og oppmuntring) men fordi jeg vet hvor vondt det er å være sliten. Jeg vet hvordan det er å gå gjennom år med tøffe tak og en kropp som ikke fungerer. Og jeg vet at det er ikke alltid så mye man kan si som hjelper… ofte er en klem, en klapp på skuldra og en «jeg forstår» noe av det beste man kan få. Å få ett lass med bibelvers listet opp hjelper ikke alltid så mye, og det er ikke alltid den beste fremgangsmåten heller.

Hva jeg tenkte på igjen er hvordan kong David ivaretok de av mennene sine som var så slitne at de ikke orket mer, han lot dem bli igjen der de var og så dro kongen og de mennene som fortsatt hadde styrke igjen ut i kamp. De vant og da det var tid for å dele «byttet» ville ikke de kjempende dele med de hvilende, men kong David sier at de som passer forsyningene har like stor del av seieren og byttet skal deles likt. Kong David forstod at mennene var utslitte og han tok hensyn til det, men han visste også at det var trofast menn som hadde kjempet hvis de kunne (se 1. Sam..30).

Og jeg tenker på hvilket flott bilde dette er av hvordan Gud kjemper for oss også. Når vi ikke orker, vil Gud- og de av våre søsken som har styrke- stå i kampen. Vi som er slitne skal få lov å hvile og finne nye krefter. Jeg tenker også på hvordan Jesus tok med seg disiplene avsides for at de skulle få være alene sammen og hvile etter de hadde vært ute på «misjonsoppdrag»(Luk.9:10). Gud vil ikke vi skal slite oss ut i tjenesten eller at livet og dets utfordringer skal slite oss ut, han vet at vi har behov for hvile.

Samtidig er det viktig at vi tar en grundig kikk på eget liv. Hva er det som gjør meg så sliten? Er det at jeg har for mange oppgaver og er med på for mye? Hvis det, hva kan kuttes ned på? Er det at familien har en for hektisk hverdag med for mange aktiviteter? Kanskje må det en begrensning til og barn og voksne må velge hva de helst vil holde på med? Er det utfordringer som egen sykdom, familiemedlemmers sykdom eller annet, må man ta hensyn til de begrensninger det gir, og også være villig til å motta hjelp fra andre. Selv om det er ting som vi kan gjøre for å lette hverdagens byrder og belastningen på oss selv, vil vi også møte tider der ting bare er tungt, vanskelig og vondt.  Bruk tiden din vist, ikke bare på det som tapper for krefter, men også på lek og moro. Uansett årsak til at du er sliten og har det tungt, vit at det er hvile og hjelp hos Jesus.

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11:28)

av

i skyggen av dine vinger

Når hjertet er fullt av smerte og tårene triller ned ditt kinn,
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når motgang deg møter og sinnet blir tynget av mismot
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når ondskapen snakker og ordene rammer
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn.

Når vennene svikter og du ensom står igjen
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når døden deg rammer og tomheten ruver
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når alt rundt deg raser og livet forandres
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Gud, jeg roper til deg, du som svarer. Vend øret til meg og hør mine ord!
Vis din underfulle miskunn! Du frelser dem som flykter fra fiender
og søker tilflukt ved din høyre hånd.
Vokt meg som din øyensten, skjul meg i skyggen av dine vinger
for lovløse som plyndrer meg, for dødsfiender som omringer meg.
(Sal. 17:6-9)