Egen rettferdighet duger ikke

De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet. Derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud. (Rom. 10:3)

Da vi ble frelst visste vi at det ene og alene var et nådesverk. Vår tro på Jesus og hans verk var hva som frelste oss. Vi kunne ikke gjøre oss fortjente til dette, vi kunne ikke bli gode nok til å motta Guds aksept, det var ene og alene nåde. Vår tro på Jesus og hans stedfortredende soning frelste oss.

Så gikk det ei tid og vi kjenner at de ting vi gjør galt brenner i vårt indre, vi vil ikke gjøre det, men uansett hva vi prøver så ender vi opp med å gjøre det. Samvittigheten taler mot oss, Guds ord taler mot oss og våre forventninger taler mot oss. Hvorfor klarer jeg ikke å bryte ut av det onde? Hvorfor gjør jeg hva jeg ikke vil?

Endel legger seg skikkelig hardt i selen for å bryte gamle og negative vaner og tankemønstere. De setter opp et strengt regime rundt seg selv og er påpasselige med å lese nok, be nok, springe på mer enn nok møter, de faster og ber, de strever og vinner fram. De har i egen kraft slitt seg løs fra noe som var dårlig. Men har disse menneskene noe fortrinn innfor Gud?

NEI! Det nytter ikke å komme med tanken om at jeg har kjempet hardt, jeg la bånd på meg i månedsvis, jeg har brutt vanen, Gud må jo se på det som bra og som noe som fortjener en ekstra klapp på skuldra. Jeg fortjener jo en ekstra oppmuntring og påskjønnelse når jeg kjempet og slet slik, gjør jeg ikke?

NEI! Vår egen rettferdighet når aldri opp, den eneste rettferdighet Gud aksepterer er Kristus’. Det nytter ikke å jobbe intenst på sitt gamle jeg for å forme en standhaftig og sterk ny Kristus-skikkelse i våre liv. Både  rettferdiggjørelse og helliggjørelse er et Guds verk. Vårt eget strev legger ingen ting til. De eneste gangene vi kan komme fram foran Gud er når Kristus er vår rettferdighet. Kommer vi med egne prestasjoner, vil det ikke imponere Gud en smule en gang. Kommer vi derimot med Kristi rettferdighet, vil vi ha tilgang til Gud. Det er hva Jesus gjorde som er vår redning. Eneste mulighet vi har til å tre inn i Guds gode og underfulle nåde er ved å erkjenne sannheten, i meg selv finnes det ingen ting godt. Jesus er min rettferdighet.

Tålmodighet

For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. (Rom. 8:24-25)

Vi har fått mange utrolige løfter om hva Gud vil gjøre for oss. Om at hvert bånd vi er bundet av skal brytes, om at hver synd vi ligger under for skal vi bli fri fra, at det sønderknuste skal gjenopprettes, at vi skal få kraft og visdom til å virke i tjeneste, at vi skal se Guds velsignelse fylle våre hjerter og liv med overflod.

Men de fleste av disse ser vi ikke umiddelbart. De kommer en etter en over tid, og derfor er vår tålmodighet viktig. Har vi tålmodighet til å vente til Guds rette tid er der? Eller gir vi opp fordi vi ikke ser noe når vi syntes vi synes det burde skje?

Du hører kanskje ondskapsfulle løgner fra djevelen om at du aldri vil bli fri, at du aldri vil bli helbredet, at du aldri vil se de visjoner Gud gav deg bli levende, men det er løgn. Hva Gud har sagt, vil skje. Kanskje er det andre mennesker som fortsetter å tvile på deg og hva Gud har lagt ned i deg, kanskje sier de at de ikke ser hva du sier, men ikke la det trykke deg ned og holde deg tilbake, Gud er virksom i ditt liv, og det vil bli synlig etter hvert.

Gud har lovet å gjøre alle de tingene jeg nevnte, og flere til, i våre liv, og han vil gjøre det. Men vi kan ikke dikterer Gud på når det enkelte problem eller utfordring skal løses. Gud har sitt eget tidsskjema for sin plan og det hele har sin hensikt. At vi ikke ser eller forstår, må vi lære oss å leve med og heller ikke bry oss så mye om. Gud har oversikten og han vet best, det burde være mer enn godt nok for oss.

Gi ikke opp selv om tiden drøyer, Gud har oversikten og han er trofast og rettferdig, han vil oppfylle alle sine løfter til deg. Gud vil fullføre hva han har startet (Fil.1:6)

Tillit og lydighet går hånd i hånd

Stol på Herren av hele ditt hjerte,  støtt deg ikke til din egen innsikt! (Ordsp. 3:5)

Gud holder hele tiden på å forberede sine helter slik at de er klare når anledningen kommer. Uansett hva som skjer i våre liv, er Gud i arbeid. Han gir ikke opp selv om vi tar en omvei, han lar oss heller ikke gå dukken fordi vi tok en avstikker. Nei, han fortsetter sitt utrettelige arbeid i vårt indre, og han vil fullføre det verk han startet (Fil.1:6). Gud vet at det en dag der framme vil det åpne seg opp muligheter vi i dag ikke vet om, og da har Gud mennesker klare som han kan sette rett inn. Mennesker som kan gjøre store ting for Herren og mennesker i den posisjon de plutselig fikk.. De rundt vil i mange tilfeller stå som spørsmålstegn og lure på hvor dette mennesket kom fra? Hvordan kan dette mennesket vite så mye, passe så godt og så har vi ikke enset han/henne tidligere? For å ta oss til det punktet der vi er klare for nye utfordringer, bruker Gud alle de små delene av våre liv til å virke fram hans plan, og underveis vil en større tillit og overgivelse vokse fram i våre liv.

Gud vet at alt vi møter kan brukes til å styrke vår tro og tillit til ham, men det er avhengig av hvordan vi responderer på Guds ord og Guds tiltale. Når vi møter ting vi ikke forstår, kan Gud gi oss et ord om hva vi skal gjøre. Hvis vi er lydige og handler på dette, vil vi se at Gud virker en løsning, og dermed vil også vår tro styrkes. Altså, det er sammenheng mellom vår tro, vår tillit til Gud og vår lydighet. Det fungerer faktisk slik at jo mer vi adlyder Guds ord, jo mer vil vi stole på Herren, og jo mer vi stoler på Herren, jo mer vil vi vandre i lydighet.

Stol på Herren til alle tider, for han, Herren, er en evig klippe.  (Jes. 26:4)

Gud vil vi skal stole på ham i alle situasjoner. Tillit er å la egne smålige forsøk fare, tillit er å lyde Guds ord, tillit er visshet om at Gud vil gripe inn, tillit er overgivelse til Guds vei og vilje, tillit er handling selv når vi ikke forstår hvorfor. Gud vil vi skal stole på ham med alt vi er i alle ting og under alle omstendigheter. Gud er trofast og han holder sine ord, tror vi det? Trorvi at Gud har en mening og plan med alt vi opplever, og at det vil vendes til noe godt og brukes for å bringe Gud ære og til å dra mennesker nærmere Gud?

Ekte medfølelse

For hvem har medfølelse med deg, Jerusalem, hvem synes synd på deg? Hvem stanser og spør hvordan du har det? (Jer. 15:5)

De sitter der med hver sin kaffekopp. Praten går stille og rolig selv om den ene av kvinnene ser ut til å ta det hele litt tyngre. Den andre kikker i øynene hennes og hører etter mens det fortelles om tøffe dager med sykdom, nedgang i stillingsprosent, ekstra utgifter på bilen og bad som trenger en overhaling etter lekkasjen to måneder tidligere. Hun som forteller vet egentlig at det ikke er hjelp å få, men hun trenger å lette hjertet og benytter muligheten som ble tilbydd. Og når de reiser seg, gir hverandre en klem og skal gå, kommer ordene hun visste ville komme: «Jeg skal be for deg, så ses vi sikkert igjen om noen uker.»

Veldig mange har i tunge tider blitt møtt med halvt lyttende ører og den utvaska frasen «jeg skal be for deg». Jeg sier utvaska fordi det er en setning mange kristne gjemmer seg bak når de ikke er interessert i å hjelpe. Det høres pent og hellig ut å si at man skal be for noen, men hvor mange går egentlig inn i virkelig forbønn for de mennesker de sier det til? En «Gud hjelp dem» er ikke bønn, det er en setning vi sier for å dempe egen samvittighet ved å kunne si til oss selv at jeg har hvertfall bedd.

Jesus gikk rundt blant mennesker som hadde problemer, som slet i familiene, som led under sykdommer og plager. Men hvordan han reagerte og handlet var veldig annerledes enn mange opplever i dag. Jesus kunne ha samlet sine disipler rundt seg og sagt:
Se, se alle de menneskene. De lider, de ligger under for synd, de er harde i hjertene, de sårer hverandre og seg selv. Se, hvordan de lider. Vi må sette opp en komitè som kan jobbe med denne saken. Vi må se på ulike muligheter til å hjelpe, og vurdere om noen av dem er lønnsomme. Peter og Johannes, dere har ansvar denne gangen.

Men det er ikke slik Jesus var eller er. Når Jesus så mennesker som led, ble han fylt med medlidenhet. Medlidenhet er noe helt annet enn å bare synes synd på noen eller å ha sympati med dem, medfølelse er omsorg/empati som fører til handling. Jeg tror Jesus hadde blitt sint hadde han sett hvordan det er endel steder i dag, det er mange som (sier de) vil be, men få som vil handle.

Ekte medfølelse driver til handling.
Har du medlidenhet med mennesker rundt deg eller synes du bare synd på andre?

Kort info: Innlegg for de neste tre uker ligger klare, jeg kommer til å være lite tilstede disse ukene da det kun er få dager til vi flytter ut. Hold gjerne guttene og meg i bønn da det fortsatt er ting som må på plass, men vi vet Gud er trofast og har kontrollen! 🙂 På forhånd takk. Guds fred og velsignelse ~ Cecilie ~

Legg ned bekymringene

Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?  Når dere ikke engang makter så lite, hvorfor da bekymre seg for alt det andre? (Luk, 12: 25-26)

Utrolig hva vi kan gå rundt å bekymre oss for… egentlig det meste hvis vi gir rom for det. Det er de som bekymrer seg for alt det vonde som kan skje, andre for at for mye godt kanskje vil skje. Noen bekymrer seg for arbeidssituasjonen, andre for familien. Noen synes klesvasken er bekymringsfull stor alltid, mens andre lurer på om de kan klarer å fikse riften også denne gangen slik at det fortsatt er tre overdeler igjen å bruke. Bekymringer kommer i alle farger og fasonger, men hva som er felles er at de suger livsglede og krefter ut av oss og de viser at vi ikke fullt og helt stoler på Guds kjærlighet og løfter til oss.

Gud sier vi skal ikke bekymre oss for morgendagen, men hva visste vel Jesus om av alt vi ville måtte stå ansikt til ansiktet med da han sa det? Vel, alt. Gud har visst alt fra tidenes morgen og han vet at hvis vi velger å stole på ham, vil alt ordne seg. Gud vet at vi ser vår egen lille puslebrikke og han ser hele puslespillet. Gud vet vi ser bare den ene bakken foran oss, mens han ser hele landskapet. Gud vet vi ser alt nedenfra, mens han ser det ovenfra. Gud visste at vårt fokus er her og nå, mens han favner alle tider. Gud visste hva vi ville stå ansikt til ansikt med og han vet at han har kontrollen og at han kan ordne alt- ingenting er umulig for Gud.

Job skjønte sikkert ikke hvordan Gud skulle kunne gjøre alt godt igjen, men Gud gjorde det.
David skjønte sikkert ikke hvordan han som gjemte seg i en grotte skulle få den kongeposisjon han var salvet til, men Gud ordnet det.
Ester forstod ikke hvordan hun kunne være med på å redde folket sitt, men Gud ordnet det.
Israelsfolket forstod ikke hvordan de skulle komme gjennom Rødehavet, finne mat og drikke i ørkenen  og mange andre ting, men Gud ordnet alle de tingene.

Gud vet hva vi vil møte og han ikke bare har oversikten, men han har også løsningen og veien ut.

Gud utfordrer oss til å stole på hans kjærlighet til oss og til å stole på hans ord og løfter til oss. Gud er en god far som taler framtid og håp over sine barn, og om vi ikke klarer å se eller forstå her og nå, så kan vi hvile i vissheten om at Gud vet og kan. Vi trenger ikke forstå og klare alt, vi kan helt enkelt bare stole på at Gud er med og at han har en vei. Guds kraft fullendes i vår svakhet.