Guds omsorg

av

Gud ser deg i dine prøvelser

Jeg vil juble av glede over din godhet, for du har sett min nød, du kjenner min trengsel. (Sal. 31:8)

Hva er det som gjør kong David sine salmer så populære? I århundre, ja tusener, har mennesker funnet styrke, håp og mot i dem. Kan det være fordi David er ærlig om livets realiteter? Han prøver ikke å dekke over vanskeligheter og egen tilkortkommenhet, det kommer ut som det er. Har han feilet så skriver han så, er han i trøbbel, så sier han så. Er han overveldet og motløs, ja så sier han det også. Kanskje er det denne ektheten som trekker oss til salmene? Ja den, sammen med det sterke og klare vitnesbyrdet om Guds trofasthet. For det leser vi også mye om. At Gud er trofast og nådig, han ser våre prøvelser og vår smerte og det rører ved hans hjerte. Gud er en tilstedeværende og nær Gud, selv om det til tider- pga egen synd og sterk motgang- kan føles ut som om han er langt borte.

I dagens vers leser vi det forunderlige og store at Gud ser våre prøvelser og vår smerte. Gud skjermer seg ikke fra de onde dagene vi opplever, men han ser dem og vår smerte når fram ham. Han som kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, kjenner også vår trengsel og vår smerte.

Uansett hva slags prøvelser og harde tider du måtte stå i akkurat nå, skal du vite at Gud kjenner din kamp og smerte. Han er ikke på avstand selv om det kan føles slik ut. Og du skal vite at den Gud som selv er godt kjent med smerte, er der sammen med deg og vil gi deg den styrke, fred, visdom og kraft du trenger for å stå støtt i denne tid. Gud vil ikke bare peke ut hvilken vei du skal gå for å komme ut av prøvelsene, han vil være der tett ved din side og gå veien ut sammen med deg. Holder du deg nær Herren vil du oppleve hans trofaste kjærlighet og hjelp også i denne tid, og litt senere kan du si som David sa i verset etter det vi startet med:

Du ga meg ikke over i fiendens hånd, men førte meg ut i åpent land. (Sal. 31.9)

av

Gud vil gi overnaturlig styrke

Men Herrens hånd kom over Elia. Han bandt opp kjortelen og løp foran Ahab helt til Jisreel. (1. Kong. 18:46)

Det er perioder i livet der man hver morgen man våkner kjenner kroppen skriker og bare vil sove flere timer til, der man i løpet av dagen kjenner man er svimmel og full av verk fordi kroppen er utslitt og der man på kvelden synker sammen og tenker at jeg orker ikke mer. Dager og uker der utfordringene og prøvelser kommer kjørende inn i lass og kroppen utsettes for et slit den ikke er skapt for. Man blir bare så sliten at man kræsjer i dørkarmer, lurer på hvor mye 4+7 egentlig var og glemmer det ene med det andre.

Jeg har opplevd flere slike perioder og de har ofte vært knyttet til egen eller barnas helse, eller sykdom er det rettere å si. Samtidig har det vært en opplevelse av at det kommer mange ekstra utfordringer på toppen av den fysiske. En tid med både prøvelse og kamp, en tid med svakhet og manglende evne til å snu det hele selv, en tid der Guds styrke og nåde ikke bare hadde vært kjekt å ha, men er livsnødvendig for å stå støtt gjennom dagene. Etter mangfoldige erfaringer der jeg er tatt milevis forbi meg selv og likevel steller syke barn hver natt i månedsvis, sover minimalt, utsettes for press både utenfra og innenfra er det noe som er hamret inn i hjertet mitt: Når vi står i ekstra belastende og/eller spesielt krevende situasjoner, vil Gud gi overnaturlig styrke. Jeg bare vet det fordi jeg har erfart det titalls ganger. Men erfaringen min er ikke nok for meg, jeg vil også at den skal kunne begrunnes og forklares utfra Guds ord. Gud ledet meg til historien i 1. Kong. 18 da jeg en dag spurte om en historie som «gikk god» for min personlige erfaring.

Profeten Elia er på Karmels fjell der Baal-profetene er gjort til skamme og drept.  Gud har vist sin kraft og allmakt overfor både folk og konge. Landet har vært under en årelang tørke, men nå hører profeten suset av regn og gir beskjed til kongen om at han kan gå opp å spise og drikke. Kongen gjør dette og imens gikk Elia på toppen av fjellet og bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne ( han ba).  Tjeneren får beskjed 7 ganger om å gå og se om det er forandring, siste gangen er det en sky på størrelse med en hånd. Da sier Elia at tjeneren må si til kongen at han må forte seg hjem før det styrter ned.

Vi er at profeten har vært gjennom enorme påkjennelser der han har stått i Guds kraft og styrke (ved alteret) og der han har vært på kne i bønn og påkallelse. Vi vet at slikt press og slike utfordringer vil gjøre oss slitne, men profeten får oppleve noe merkelig: Guds hånd kommer over han så han springer fortere enn vogna til kongen kjører. Det er å oppleve at Gud gir overnaturlig styrke under spesielle omstendigheter det!

Om du kjenner at du har lite eller ingen styrke igjen, om du hver dag og kveld føler at du orker ikke mer, vit at det er hjelp å få. Gud ønsker at du hver dag, kveld og natt skal klynge deg til ham og la han få hjelpe deg. Han utfordrer oss ved å spørre: Kan du stole på meg en time til? Kan du stole på meg en dag til?

Setter du din lit til Herren vil han ikke svikte deg, Gud vil gi deg overnaturlig styrke når du står i ekstra utfordrende og/eller krevende situasjoner.

av

Guds navn – den Gud som ser

EL ROI –  «God of Seeing» – den Gud som ser

Dette navnet på Gud bruker Hagar etter å ha fått et møte med Gud i ødemarken. Etter turbulent forhold med Sarah har hun rømt ut i ørkenen og her, i hennes nød og fortvilelse, kommer Gud til henne med trøst og veiledning. Hagar opplever hva mange lengter etter, Gud er en Gud som ser oss, også i vår nød og fortvilelse. Det er ikke den ting som går forbi Gud, han ser både våre glede og vår sorg, han ser vår lykke og vår fortvilelse. Etter sitt møte med Gud vitner Hagar om at Gud er en Gud som lever og ser den enkelte.

Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne: «Du er en gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg her virkelig sett ham som ser meg?» (1. Mos. 16:13)

Uansett hvor du er i livet, uansett hva du møter av omstendigheter her og nå så ser Gud både deg og din sak. Gud ser og har omsorg for den enkelte og som han var tilstede og hadde trøst, oppmuntring og råd å gi Hagar, så har han det for deg også. Om du føler deg glemt og oversett så ta til deg dagens ord: Gud ser deg og din sak, Gud er El Roi, den Gud som ser.

Det er løgn at Gud ikke hører, at Den veldige ikke ser. Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham! (Job 35:13-14)

Fra den andre bloggen om El Roi – «den Gud som ser»
Ser du meg?

av

Tirsdag i annerledesuka :)

For å lese om hvorfor denne uken er en annerledes uke, trykk —> HER

Dagens blogganbefaling
Forrige uke ble det publisert et innlegg på a worshipping heart som het Oppriktig hjerte. Det ble en god påminnelse og til oppmuntring for meg. Håper det kan berike ditt hjerte og din dag også!

Dagens organisasjonsanbefaling
Come & Live er en organisasjon som virker for å hjelpe kristne artister til å leve overgitte liv, stå tydelig på troen og ordet. Det er også et sted som setter fokus på å være vitner for andre i vår hverdag. Siden har mye musikk til gratis nedlasting. Anbefaler å lese siden «about».

Dagens anbefalte andaktsside
er Streams in the Desert. Andakter til styrke, oppmuntring og trøst skrevet av Mrs Cowman. Boken med denne tittel ble første gang publisert i 1925. Er elsket av mange og det er ikke få som har funnet trøst og styrke gjennom hennes åndsfylte andakter. Hun leder folk til den kilde med levende vann som hun selv fikk erfare så sterkt.

Dagens re-post er hentet fra en av de første ukene, nærmere bestemt 20.01.12.

Jeg vil hjelpe deg

La oss denne morgenen høre hvordan Gud nådig og kjærlig taler til oss, “Jeg vil hjelpe deg” sier han. Vi møter ikke denne dagen og dens utfordringer alene men sammen med en Gud som allerede vet hva som kommer. Er det ting du ikke liker å tenke på?  Ting du vet skal skje som du gruer for? Er livet så tøft akkurat nå at en ny dag er bare enda en dag som må overleves? Hør Guds kjærlige hvisken til deg, “Jeg vil hjelpe deg”. Gud har sagt at du med Jesu hjelp skal være en overvinner, og om du er for svak er Gud mer enn sterk nok for dere begge. Gud har sagt at han aldri vil forlate eller svikte deg, selv ikke de dager du tviler mer enn du tror. Gud er med deg hver dag, du er aldri alene.

For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.» (Jes.41:13)

av

En trofast hjelper i nøden

Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg!
Han lar aldri den rettferdige vakle. (Sal. 55:23)

En annerledes kvelds-lesing gav ettertanke som fortsatt  runger. Etter den utvalgte bibelhistorien var lest var det størsten som bladde for å finne hva han ville. Han er innom oljekrukka som ikke ble tom, men vil ikke lese den. Så kommer ett av flere gulløyeblikk (de kom på rad den kvelden).

Men mamma, det ligner på da vi hadde en melpose som ikke ble tom. Ja, det gjør det. Vi hadde handlet litt ekstra mel på høsten og det rakk til våren selv om vi bakte og bakte, det ble faktisk ikke tomt før vi kom økonomisk ovenpå igjen (noen titalls tusen i ekstra og uforutsette utgifter tar måneder å komme seg etter). Og i denne tiden hadde vi også ei Zaloflaske som ikke ble tom, forteller jeg. I 3 måneder stod den der med 3 cm såpe i, og selv om den ble brukt mange ganger daglig, var det fortsatt like mye. Vi snakket også om fryseren som ikke ble fylt på noe særlig men som likevel ikke ble tom, selv om det var oss, en nabo-familie og en singel nabo som spiste av den. Og om da vi en fredag i samme periode oppdaget av våren virkelig var her og gutta trengte lave sko for to uker siden. Den kvelden ble noen minnet om å hjelpe oss og lørdag morgen kunne vi gå å kjøpe sko til dem. Jeg vet hvem som gjorde det, det var pappa’n til Jesus, smiler eldsten. Småtten er like enig og også svært forbauset over den Zalo-flaska, går det virkelig ann? Ja, med Gud gjør det!

Det er så i tråd med hva jeg og minsten snakket om på ettermiddagen, at gjør vi hva vi kan vil Gud sørge for hva vi ikke kan. Kan jeg jobbe, men vil ikke, er det lite vits i å be Gud om mat på bordet. Kan jeg derimot ikke, fordi helsa ikke tillater det eller jeg ikke får jobb tross anstrengelser, er det selvsagt å tro Gud vil hjelpe.

Jeg skriver om det i forhold til økonomisk forsørgelse da det var det gutta og jeg snakket om, men det gjelder i forhold til det meste. Vil vi, men kan ikke i egen kraft, kan og skal vi stole på Guds hjelp. Om det er styrke til å møte frykt, mot til å gå til noen, hjelp til å tilgi,om vi trenger legedom og gjenopprettelse, uansett hva- Gud er mer enn villig til å hjelpe oss med hva vi enn møter.