hjerteholdning

av

Hva betyr all god gjerning?

Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning. (2. Kor. 9:8)

Dette verset blir egentlig ganske ofte misbrukt. Det siteres egentlig ganske riktig, men det siteres ikke i sin helhet- og det blir veldig feil. Det er ikke uvanlig at det brukes slik: Gud makter og vil gi dere sin gave i rikt mål så du alltid skal ha mer enn nok punktum. Er dette hva det egentlig står?

At Gud skal sørge for meg så jeg alltid har mer enn nok? Nok til at jeg kan bruke mer enn jeg trenger på meg selv og på mine nærmeste, mer enn jeg trenger så jeg kan unne meg litt luksus og kjøpe de tjenester jeg synes er kjipe selv (som rengjøring oa), mer enn nok for at jeg skal ha det godt og føle at alt er bra?

Verset sier at Gud vil gi oss mer enn nok så vi skal ha til all god gjerning. Det står at våre behov skal dekkes (behov, ikke lyster) og at vi deretter fortsatt skal ha mer igjen til gode gjerninger. Men hva er gode gjerninger? Er ikke det å unne seg en ferie en god gjerning da? Jeg føler meg jo bedre og gladere og da er jeg jo snillere og hyggeligere mot andre også, er ikke det bra da?

Det er egentlig veldig lett å finne ut om noe er en god gjerning eller ikke. Du tar en ting du lurer på og stiller tre spørsmål:

  1. Vil dette glede og behage Gud?
  2. Vil dette glede og hjelpe andre?
  3. Vil dette glede og forme meg?

Jeg vet at spørsmålene kan vris for å rettferdiggjøre selviske motiv, men det står på den enkeltes samvittighet. Bruker vi disse spørsmålene utfra et hjerte som ønsker å ære Gud, vil de fleste svar stå tydelig for oss. Er det ja på alt burde det ikke være tvil om at det er godt, svarer du nei på ett av dem bør du ta en grundigere vurdering av om det er godt (oftest vil det ikke være godt, bare et skinn av godhet).

Gud gir oss mer enn nok for at vi skal ha noe å hjelpe andre med, ikke for å ha mulighet til luksus i eget liv. Vi skal bygge Guds rike, ikke vårt eget rike.

av

Du er ansvarlig for dine valg

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. (Ordspr. 4:23)

Bibelen sier at vi ikke skal dømme en annens tjener (Rom. 14:14) og at vi skal passe på at vi ikke faller selv (1. Kor. 10:12). Uansett hvor galt det andre gjør eller ikke gjør er, så må vi aldri glemme at vi er ansvarlige for hvordan vi selv tenker og forholder oss til ting og mennesker.

Det kan godt være at hva vi irriterer oss over er helt riktig, men det gir oss like vel ingen Gud-godkjent rett til å la frustrasjon, irritasjon, bitterhet og motvilje få fotfeste i våre tanker og i vårt hjerte. Lar vi dette få rom så skaper vi åpning for splid i fellesskapet og vi stenger oss selv ute fra å motta all den hjelp og velsignelse Gud ønsker å overøse oss med. Vi vil da bærer med oss en motvilje mot andre mennesker og i Guds øyne er dette ikke bare litt dumt, det er synd.

Jo, det er mange ting som ikke er som det burde i menigheter og fellesskap, men ingen av oss skal stå til ansvar for mer enn oss selv. Vi skal formane og oppmuntre hverandre til å leve gudfryktige og gode liv, men til slutt, ved dommen, er det vårt eget liv vi skal stå fram for Gud med.

Uansett hva godt eller vondt andre mennesker gjør så er du ansvarlig for hva du tenker og hvordan du handler. Lever du i opposisjon til Guds ord om å tilgi andre, å dømme rettferdig og vise nåde, medfølelse og barmhjertighet, skader du deg selv mest. Vi burde være mer opptatt av at våre egne liv leves i samsvar med Guds ord enn at andres liv ser ut til å ikke gjøre det.

av

Nådens verk i hverdagen

Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. (Kol. 3:13)

Nåde er noe vi alle søker og ønsker.

Når det er vi som har gjort andre galt lengter vi etter å bli møtt med nåde, og får vi det er det forfriskende og styrkende.

Men er det vi selv som er den som skal vise andre nåde kan det være både foruroligende og vanskelig, for hvordan (og hvorfor) vise nåde til noen som har gjort oss vondt og kanskje til og med har frarøvet oss noe godt og dyrebart? I de tilfeller koster nåden noe og vi blir utfordret på det dypeste.

Vil vi være lik Gud eller vil vi hevde egen rett?

av

Utfordring: Gud, velsign den idioten

Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. (Matt. 5:44)

Er det noen mennesker du virkelig ikke kunne tenkte deg å møte på? Noen du gjør alt for å unngå og som du ikke ville tilbragt en uke på en øde øy med selv om du fikk en million? Eller kanskje det er noen som virkelig har tråkket deg på tærne og handlet dårlig mot deg og som du ikke vil tilgi? Kanskje sviktet og smerten var så stor at du føler det er riktig av deg å holde fast på hatet, motviljen og bitterheten du har mot dette mennesket?

Uansett hva årsakene bak «motviljen» er, har vi alle mennesker vi ikke liker like godt som andre. Jeg har ingen jeg ikke ville klart å oppholdt meg i samme rom med, men helt ærlig, det er mennesker jeg er raskere til å tenke nedsettende, negativt og fordømmende om enn andre. Og det er her jeg vil utfordre oss denne gangen.

Du har enten kommet på et navn allerede eller så vil jeg du skal ta litt tid og tenke etter hvem du er raskest til å fordømme eller være negativ imot. Noen av dere vil merke at det kommer mye sinne, frustrasjon og sorg når dere tenker på dette mennesket og den historien som ligger bak, for dere vil utfordringen være mer krevende. Men jeg vil du skal gjøre dette som en bestemmelse fordi Gud sier vi skal gjøre det. Du trenger ikke føle det er rettferdig, greit og godt i det hele tatt, men bestem deg for å gjøre det fordi Jesus sier det.

Når det gjelder de som er i samme båt som meg at det gjelder mennesker vi er mer negativt innstilt til enn andre, er det en viktig ting vi må erkjenne: Det er galt og det er en syndig holdning og vi må omvende oss. Vi må innrømme vår skyld og be Gud tilgi oss og hjelpe oss å vende bort fra det negative, destruktive og ugudelige tankesettet vi har. Vi har lett for å glatte over vår negative holdning siden den ikke er like tydelig som åpent sinne og bitterhet, men den er likevel feil.

Utfordringen er som følger:
Du skal bruke ett minutt  enten 3 eller 5 dager i uka på å velsigne det mennesket du har tenkt på. Og jeg mener kun ett minutt. Det minuttet skal du være fokusert på å gjøre nettopp det, velsigne det andre mennesket. Og tro meg, det vil kjennes lenge nok ut i starten. Jeg skrev 3/5 dager uka og det fordi dette skal være gjennomførbart (så vi begynner der vi er, på bånn). Hvis det er mye negativt og sårt knyttet til det mennesket vil jeg du begynner med 3 dager uka fordi det skal være på et nivå du kan håndtere og klare. For de negativt innstilte (som meg) er utfordringen ett minutt 5 dager i uka. Vanligvis har jeg ukes-utfordringer, men jeg vil oppmuntre alle til å ha denne hvertfall fram til over sommeren. Dette er krevende, men vår bestemmelse om å leve og handle etter Guds ord vil åpne oss opp slik at Gud kan gjøre et dypere verk i vårt hjerte. I tillegg vil vi oppleve frihet kommer til etter hvert (kan ta 2-3 måneder, fortvil ikke).

Så en liten praktisk kommentar til de som virkelig sliter med en negativ holdning til det mennesket de skal velsigne. Du må ikke føle for det og du kan oppleve at det vil være en kamp i sinnet mens du gjør dette. Selv om det ikke er samsvar mellom de ord du sier og hva du føler og tenker, så fortsett- gi ikke opp! Holder du på vil du til slutt oppleve at Gud griper inn og at et mirakel begynner å vokse fram.  I begynnelsen kan det ene minuttet bli noe sånt som:

Gud, du sier vi skal velsigne andre. Jeg ber om at du velsigner xxx (tankene dine sier: den idioten av et menneske). Jeg ber om at du beskytter xxx (tankene: selv om jeg ønsker han/hun datt på glatta og brakk beinet) og at du Gud, sørger for at han/hun har alt de trenger for å ha et godt liv (tankene: gi dem skikkelig godt med pepper også). Jeg føler ikke for dette, men velger å handle på ditt ord.

Som du ser, dette er en bestemmelse om å handle på Guds ord på tross av våre følelser og tanker. Og opplever du noe i duren av hva jeg beskrev over, så ikke fordøm deg selv eller gi opp, bare fortsett.

Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen. (Matt. 5:43-48)

av

Forandringen begynner i hjertet

Det er mange blant oss som sliter, om det er fordi de har opplevd vonde ting, har tatt feile velg eller lider under andres handlinger, de sliter og har det vondt. Det er lett å tenke at det er mennesker og tanker vi trenger hjelp med. Bare jeg begynner å tenke riktig så vil det bli bra. Bare de menneskene begynner å oppføre seg ordentlig vil det bli bra, bare omstendighetene forandrer seg vil det bli bra.

Dessverre ser vi at dette er ting som får større og større plass inn i menigheter også. Det er sjelesorg som baserer seg på ren psykologi (jeg er ikke mot dette altså) og det er seminarer og møter om 5 steg til sterkere bønneliv og 8 steg til å bryte dårlige vaner (satt på spissen). Det er predikanter som forteller utfra all verdens visdom og det er de som tar lett på synd fordi nåden er jo nok.

I alle ting jeg nevner over er en ting felles, de har fjernet Jesus fra tronen. Det er ikke lenger han som er Herre og får bestemme, det er ikke lenger han som søkes for hjelp og forløsning, det er metoder og omstendigheter. Men vi vil aldri oppnå en varig forandring om ikke Jesus får slippe til å forandre hjertene våre. Forandring begynner i hjertet, ikke i hodet eller omstendigheter, ikke i rett livsførsel og riktige ord, i hjertet.

Gud må få forvandle våre hjerter. Vi trenger en kunnskap som går lenger enn hodet, vi trenger åpenbaring på hjertets dyp. Noen trenger å erfare at de virkelig er elsket, andre trenger å renske opp i eget liv og omvende seg, enkelte trenger å slutte å tro mennesker kan hjelpe dem og på ny rette fokus på Jesus og vi trenger alle at Gud virker i og forvandler våre hjerter.

Uansett hva det er du sliter med, hva du virkelig trenger for å få forandring er at Gud får slippe til i hjertet ditt og gjøre sitt verk der. Vil du legge ned eget strev og de forhåpninger du har plassert hos andre mennesker, på omstendigheter og menneskelig kunnskap? Gud vil møte deg og han kan bringe til liv hva som er dødt, han kan gi legedom og gjenopprette hva som ble ødelagt. Ja, han ikke bare kan, han vil også.

Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem. (Esek. 36:26-27)