Så enkelt, så betydningsfullt

Det enkle, korte ordet «takk» bærer med seg en enorm tyngde når det sies fra et hjerte som er takknemlig på ordentlig. Husker vi å si takk på ordentlig til andre og til Gud?

Minsten er på jakt etter den forsvunnede mobilen. Jeg kikker også og når jeg  ikke finner den på de vanlige stedene, fisker jeg min opp av lomma og ringer. Vi hører lyden men forstår ikke hvorfra. Etter å ha løftet på noen ting slår det meg, ute… jeg åpner ytterdøra og der ligger den. Sukk, tenker mor og roper på gutten som er forbauset over at den var der. Han starter den og det går treigt. Jeg forklarer at vi må nok ta den fra hverandre og tørke de ulike delene og håpe at den fortsatt virker. Minsten mener det ikke er sant, for den er tørr på utsida. Jeg forklarer at det er nok kommet fuktighet inni den siden den har vært ute i regnvær og også hatt ei natt eller to ute og at derfor kan det også være den er gåen, men vi får prøve. Ikke overbevist nekter han å gi meg telefonen. Han tar den med i bilen og knoter med den de fem minuttene vi kjører og når vi har parkert går han ut og putter telefonen i lomma. Jeg sier igjen at jeg må få den og han nekter igjen, etter litt frem og tilbake får jeg den og tar delene fra hverandre og legger dem til tørk i baksetet.

2 timer senere plukker jeg gutten opp og når vi kommer til bilen sier jeg at han må gi meg delene. Når han overleverer dem kommer det ett hjertelig «takk for at du ville gjøre det for meg!» Jeg tar ut kortet og tørker det en gang ekstra, setter alt sammen og starter telefonen. Den går på med en gang og jeg rekker den til gutten som sjekker den ut. «Den virker bedre enn før jo!» er den entusiastiske kommentaren som kommer, etterfulgt av en «takk mamma!». Jeg smiler bredt for meg selv der jeg kjører ut av parkeringsplassen.

I forrige innlegg snakket vi om de enkle gjerningers tjeneste, at det enkle faktisk kan være stort og viktig. Dagens historie viser nettopp dette, hvor betydningsfull en enkel handling kan være. Samtidig gir guttungen oss en viktig påminnelse om at det å vise og uttrykke sin takknemlighet er viktig. For, selv om jeg ikke trengte høre det, gjorde det godt og varmet i hjertet å få slike ekte og varme takk som jeg fikk. Det gorde dagen lysere, det gav glede og takknemlighet i hjertet.

takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. (1. Tess. 5:18)

Bibelen snakker mye om det å gi takk og pris til Gud, og dette er nok noe vi bør bli flinkere til i hverdagen. Takk Gud for at du er nær. Takk Gud for at du elsker meg. Takk Gud for at du leder meg. Takk Gud for at du er trofast. Takk Gud for din nåde. Takk Gud for at du er min styrke og støtte.

 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. (Fil. 4:6)

Ikke bare bringer vi takk til Gud for alt det gode han er og gjør for oss, men det er også  flere andre positive ting som følger i kjølevannet. Som

  • vi minner også oss selv om viktige bibelske sannheter og om Guds løfter
  • vi blir gladere og lettere til sinns
  • vi ser at det er mye godt i våre liv selv om mye føles tungt og utfordrendes ut
  • husker vi alt det gode vi har er det lettere å være fornøyd med hva vi har i stede for å sukke over alt vi ikke har

 

Husker vi å si takk til andre og til Gud for hva de gjør for oss? Og like viktig, husker vi å si takk også når det er slike enkle, hverdagslige ting som historien over fortalte om, eller sier vi bare takk når det er noe stort noe?

Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.  (Ef. 5:20)

Veldig bra, men likevel helt feil

Hva er du mest opptatt av akkurat nå? Er det lengselen etter å ære Gud, å leve et liv til hans behag og ære og andre menneskers gagn, eller er det å forfølge egne planer?

I Lukas 14 forteller Jesus en lignelse om en rik mann som inviterer sine venner til en flott fest, men den dagen festen skal være begynner alle hans venner å gi unnskyldninger for hvorfor de likevel ikke kan komme. Den ene har kjøpt et landstykke han må ut og inspisere, den andre noen okser og den tredje har akkurat giftet seg. Gode og legitime forklaringer på hvorfor de ikke kunne komme, er det ikke?

Den rike mannen hadde invitert vennene sine og han hadde fått stelt i stand en haug av mat, drikke og komfort for at vennene skulle ha det godt mens de delte fellesskap, vennskap og glede med hverandre. Men så kommer de ikke og den rike mannen måtte jo forstå grunnene de hadde til å ikke komme, burde han ikke?

Det står i vers 21: Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Han ble sint står det og i vers 23 leser vi videre at Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.. Den rike mannen godtok ikke vennenes unnskyldninger for hvorfor de ikke kom, det opprørte ham faktisk på det sterkeste at de kunne unnlate å komme pga helt hverdagslige gjøremål.

Vennene hadde i bunn og grunn gode og legitime grunner til å ikke møte. Det er ikke galt å passe sine forretninger og med det skape rom og mulighet til å forsørge familien. Det er godt å være trofast og påpasselig i sitt arbeid og å legge ned en god innsats. Guds ord sier selv at det er en velsignelse å finne en hustru. Alle vennenes begrunnelser for å ikke komme i selskapet var gode, men de ble likevel helt feile.

Det er advent og mange er opptatt med å stelle i stand hjemmene så det blir klart og koselig. Det er masse aktiviteter og det er gaver som må handles. Enkelte bruker tiden til å pusse på det ytre for å glemme og gjemme de indre sårene, mens andre prøver å imponere andre med flott stæsj og overflod så det sønderknust hjertet ikke synes. Men Jesus kjenner hjertene, han vet om vi er mest opptatt av det indre eller det ytre, han vet om han får være midtpunktet i våre forberedelser og vår feiring eller om han settes på utsiden og er kun til utstilling.

Det var derfor den rike mannen ble sint, vennene visste hva som ble forberedt for dem, men de valgt å la egen vinning og søken etter suksess og trygg hverdag stå i veien for det nære fellesskapet med en de holdt kjær. Du er invitert til å være sammen med Jesus både her på jord og i himmelen. Om det er Jesu fødsel vi feirer, er det hans andre komme vi venter på. Er ditt hjerte vendt mot himmelen og beredt til å være sammen med Gud eller har hverdagens  oppgaver og velsignelse, utfordringer og prøvelser, jag og søken etter suksess og mening tatt over den plass Gud skulle hatt i ditt hjerte?

Da gårsdagen ble alt annet enn normalt med to gutter hjemme i stedet for ingen, fant jeg ut at det passet godt å bruke ett tidligere postet innlegg denne dagen (fra des 2012). Det vil også komme en reblog i morgen (da fra des 2011 på den andre bloggen), da denne dagen også blir alt annet enn normalt siden jeg skal avgårde med eldsten på spesialistundersøkelse nesten hele dagen og kvelden er vår siste sammen før guttene i morgen starter juleferie med pappa’n. Takk for nydelige kommentarer i går og Guds fred!