innstilling

av

Husk:

For øvrig, søsken, ber og oppfordrer vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være til glede for Gud, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! (1. Tess. 4:1)

En gang inni mellom henger jeg opp lapper med Husk: og så hva jeg må huske. Avhengig av hva det er jeg skal huske, henges de på ulike steder. Er det noe jeg må sjekke opp av fakta, henger lappen på dataen. Er det noe jeg må huske å sende med guttene i sekken, er lappen på kjøkkenskapsdøren. Skal vi huske å ta noe med ut av huset, så henger lappen på ytterdøren. Det er for å hjelpe meg selv og guttene til å huske noe vi må gjøre.

Slike huskelapper finner vi i Bibelen også. Vi skal være hellige, leve gode liv, ære Gud, hjelpe andre, ikke være trassige og mye annet. Men noen ganger er det viktig at vi tar tak i spesielle ting og minner oss selv om hva Gud har sagt om nettopp den situasjonen vi er midt oppi. Vi må bruke Guds ord og retningslinjer til å hjelpe oss å gjøre bedre og vi må ydmyke oss og be ham om den hjelp og styrke vi trenger for å komme enda ett skritt eller to videre.

Hva du trenger å ha en huskelapp eller to om vet ikke jeg, men kanskje er det en ting eller to som Gud har minnet deg om at du trenger å ta tak i? Og ja, vi må gjøre noe selv også. Vi må ta tak i hva vi ser ikke fungerer, vi må søke Guds ord og hjelp i saken, gi vårt beste og stole på at Gud vil hjelpe oss. Her er noen eksempler, hvis de ikke passer deg, anbefaler jeg deg å søke Gud om hjelp og ord som passer din situasjon.

Hvis du har lett for å tenke på negative ting, husk hva Gud sier vi skal fokusere på:

  •  Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! (Fil. 4:8)
  • med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. (Heb. 12:2a)

Hvis du frykter for hva morgendagen kan bringe

  • Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matt. 6:34)
  • Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. (Jes. 41:10)

Hvis du møter motstand og nedlatende ord/holdninger fra mennesker

  • Svar ikke dåren like dumt som han spør, ellers blir du selv som han. (ordspr. 26:4)
  • Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. (Matt. 5:44)

Neste innlegg kommer mandag 1. juli. PS! Hvorfor ikke overraske noen i helga?

av

Forandringen begynner i hjertet

Det er mange blant oss som sliter, om det er fordi de har opplevd vonde ting, har tatt feile velg eller lider under andres handlinger, de sliter og har det vondt. Det er lett å tenke at det er mennesker og tanker vi trenger hjelp med. Bare jeg begynner å tenke riktig så vil det bli bra. Bare de menneskene begynner å oppføre seg ordentlig vil det bli bra, bare omstendighetene forandrer seg vil det bli bra.

Dessverre ser vi at dette er ting som får større og større plass inn i menigheter også. Det er sjelesorg som baserer seg på ren psykologi (jeg er ikke mot dette altså) og det er seminarer og møter om 5 steg til sterkere bønneliv og 8 steg til å bryte dårlige vaner (satt på spissen). Det er predikanter som forteller utfra all verdens visdom og det er de som tar lett på synd fordi nåden er jo nok.

I alle ting jeg nevner over er en ting felles, de har fjernet Jesus fra tronen. Det er ikke lenger han som er Herre og får bestemme, det er ikke lenger han som søkes for hjelp og forløsning, det er metoder og omstendigheter. Men vi vil aldri oppnå en varig forandring om ikke Jesus får slippe til å forandre hjertene våre. Forandring begynner i hjertet, ikke i hodet eller omstendigheter, ikke i rett livsførsel og riktige ord, i hjertet.

Gud må få forvandle våre hjerter. Vi trenger en kunnskap som går lenger enn hodet, vi trenger åpenbaring på hjertets dyp. Noen trenger å erfare at de virkelig er elsket, andre trenger å renske opp i eget liv og omvende seg, enkelte trenger å slutte å tro mennesker kan hjelpe dem og på ny rette fokus på Jesus og vi trenger alle at Gud virker i og forvandler våre hjerter.

Uansett hva det er du sliter med, hva du virkelig trenger for å få forandring er at Gud får slippe til i hjertet ditt og gjøre sitt verk der. Vil du legge ned eget strev og de forhåpninger du har plassert hos andre mennesker, på omstendigheter og menneskelig kunnskap? Gud vil møte deg og han kan bringe til liv hva som er dødt, han kan gi legedom og gjenopprette hva som ble ødelagt. Ja, han ikke bare kan, han vil også.

Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem. (Esek. 36:26-27)

av

Generøsitet

Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? (1. Joh. 3:17)

Det er lett å tenke at generøsitet er å gi og gjøre mye, men det er et forvrengt bilde av sannheten. Generøsitet er ikke en eie-tilstand, det er en sinns- og hjertetilstand. Om vi er generøse mennesker handler ikke om hvor mye vi har, men hva vi gjør med hva vi har.

Vi trenger ikke å være rike og ha enorm overflod for å være generøse, det er nok å ha litt og være villig til å dele av hva man har. Det gjelder ikke bare penger og ting, det gjelder tid, omsorg og kjærlighet også, det gjelder oppmerksomhet, oppmuntring og støtte.

Gud legger hver dag foran oss muligheter til å strekke oss ut mot andre og det er opp til oss om vi knuger hva vi har tettere inn til brystet eller om vi er villige til å dele hva vi har. Størrelsen på hva vi har å gi, om det er mye/stort eller lite, avgjør ikke graden av generøsitet. Det viktigste er faktisk hvordan vi bruker hva vi har, ikke hva vi kunne tenkt oss å gjøre med hva vi ikke har.

Hva som kjennetegner ekte generøsitet er villighet til å gi videre hva man har.

Relatert post: Gud vil lønne generøsitet

av

Slutt å prøve å ta deg sammen

Det er en ting jeg kjenner uroer meg litt når jeg tenker over typen innlegg jeg poster, jeg er bekymret for at noen skal oppfatte det som at jeg mener de må ta seg sammen og gjøre mer selv.

Ofte opplever jeg at Gud gir meg innlegg som jeg kaller: Oppfordre folk til å leve overgitte liv, men jeg tenker at enkelte kan oppleve det som at jeg sier: Du må ta deg sammen og gjøre mer selv.

Jeg ser klart at Gud sier i sitt ord at vi skal gjøre godt og leve overgitt, men jeg ser også at han sier at i oss selv er det umulig. Her er mitt dilemma: Klarer jeg å vise denne siden gjennom hva jeg skriver? Klarer jeg å si at du skal slutte å prøve selv og heller leve og handle i tro og tillit til at det er Gud som skal gjøre verket?

Det er umulig å i egen styrke leve et kraftfullt kristenliv, det er bare Gud som kan fikse den delen, men samtidig er det vårt ansvar å vandre i lydighet mot Guds ord. Det er ikke mulig for mennesker å selv frembringe noe av evig verdi, men klarer vi å forstå at Gud er den som virker i og gjennom oss, er det også frihet til å faktisk ikke klare alt selv.

Så når jeg sier at vi må leve overgitt Gud, vandre i tillit og lydighet, så vit at jeg også mener: Slutt å prøve å ta deg sammen. Gud er den som må forandre oss fra innsiden og ut, Gud er den som må gi oss kraft til å leve gudfryktige liv, Gud er den som må virke i oss og gjennom oss. Vi vil aldri klare å ta det gamle mennesket i nakken og riste varig endring inn i det, vi må slippe Gud til og la Ham forvandle oss på innsiden (når det nye mennesket får bli sterkere og sterkere vil det mer og mer kontroll over og kvelertak på det gamle), det igjen vil føre til en forandret innstilling, holdning og livsførsel.

Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» (Ap.gj. 1:8)

av

Jeg rakk det nesten

Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde… (Heb. 3:7)

Er det noen som kommer og ser bussen kjøre avgårde rett der framme, er det ikke uvanlig å høre at «jeg rakk det nesten». Men helt egentlig, de rakk ikke bussen. Hva hjelper det om de var bare halvminuttet for sene? Er det egentlig forskjell på halvminuttet og 5 minutter? De hadde i begge tilfeller mistet bussen like mye.

Å miste bussen kan gi uventete utfordringer og problemer, men oftest ikke verre enn at vi ganske fort kan få orden på det igjen. Men det er ikke alle ting som vi «nesten rakk» som er like greit å fikse opp i, det kommer en dag der det er for sent og da hjelper det fint lite at vi nesten rakk det.

Jeg rakk nesten å gjøre opp men ektefellen etter krangelen.
Jeg rakk nesten å fortelle naboen om Gud.
Jeg rakk nesten å gi en ærlig innsats på jobb.
Jeg rakk nesten å slutte å lure meg unna.
Jeg rakk nesten å slutte å være utro.
Jeg rakk nesten å hjelpe de jeg kjente jeg skulle hjelpe.
Jeg rakk nesten å begynne å be mer og lese mer i Guds ord.
Jeg rakk nesten å ta imot Jesus som frelser.
Jeg rakk nesten…

… en dag er alt for sent.

Vi vet aldri når den dagen er for oss eller andre mennesker, livet skjer og vi vet aldri helt hva det vil bringe. Hvorfor kaste bort tiden? Vi burde være flinkere til å utsette til i morgen de ting vi ikke burde gjøre i dag og heller gjøre i dag de ting vi ikke burde utsette til i morgen. I dag om du hører Herrens røst, forherd ikke hjertet.