en kjærlighetshandling

Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» (Joh. 13:35)

Jesus sier at måten vi behandler hverandre på skal være en refleksjon av den måten han elsker oss på. Men ofte opplever vi at dette ikke er tilfelle blant oss. Det er diskusjoner, krangling og navnkasting på mange områder. Det er ikke sjeldent at noen blir sendt til helvete fordi de har et annet syn på et teologisk spørsmål enn andre og det er heller ikke uvanlig at man blir fratatt både tro og Guds velsignelse. Viser dette at vi elsker hverandre? Hva tror mennesker «utenfor» om oss når vi behandler hverandre på denne måten?

Ved å handle og tale utfra kjærlighet slik Jesus befaler oss, er det ikke meg og mitt som er i fokus. Da ser jeg lenger meg selv og prøver å nå, forstå og hjelpe et annet menneske. Jeg strekker meg forbi min egen lille verden og prøver å være til oppmuntring, hjelp og støtte for en annen.

Skal vi elske hverandre kan vi ikke være fokusert på mine problemer og mine utfordringer, heller kan ikke mine meninger og min forståelse være hva som styrer. Jesus er et fantastisk forbilde i så henseende. Selv i de tider han var trett og kjente på sorg, strakte han seg ut for å hjelpe mennesker som led og søkte trøst. Og slik ønsker Gud vi også skal leve, ikke for oss selv og vårt eget, men for at Far skal få nå og berøre mennesker med sin nåde, kjærlighet og hjelp gjennom oss.

Guds Navn – Herren vil forsørge

YAHWEH-JIREH – «The Lord Will Provide» –
Herren vil forsørge/Herren vil sørge for/ Herren ser 

Dette navnet er hentet fra historien om når Gud setter Abraham på prøve. Vi kjenner alle til hvordan Gud ber Abraham ofre sin eneste sønn Isak. Mange ser på historien som kun grotesk, andre ser den som et bilde på lydighet og overgivelse. Det er også en annen side ved den som vi ikke snakker så ofte om, men som vi nå skal gå kort innom. Vi vet at da det nærmet seg tiden for at Abraham skulle ofre gutten, etter reisen er gjort og offerstedet gjort i stand, griper Gud inn og sender en vær i stede. Denne blir ofret til Herren i stede for Isak.

Abraham kalte dette stedet Herren ser Seg ut. Til denne dag blir det sagt: «På Herrens fjell skal det bli sørget for.» (1. Mos. 22:14 , norsk King James-oversettelsen)

At Herren skal sørge for oss har en ganske omfattende betydning, det griper inn i vår vanlige hverdag og det griper inn i det evige liv. Det er så totalt og altomfattende at vi egentlig ikke klarer å forstå helt dybden og meningen i det. Vi vet at Gud er med i hverdagen og at han lovet å være vår forsørger, han vil gi oss hva vi trenger. Men dette navnet på Gud gjelder mye mer enn bare en fysisk forsørgelse og hjelp, det gjelder også evigheten og hele vårt gudsliv.

Historiene i GT viser fram mot hva som skulle komme, de er et bilde på nytestamentlige sannheter. I denne historien vises det fram mot det ultimate offer som blir gitt av Jesus. Det er ikke på dette Herrens fjell at Gud alltid vil sørge for, det var på høyden Golgata utenfor Jerusalem der Jesus ble korsfestet.

På Golgata sørget Gud for oss gjennom at det ble gjort et sonoffer som var så totalt og dekkende nok at det gjelder for alle mennesker til alle tider. Gjennom hva Jesus gjorde har Gud sørget for alle mennesker og gitt alle mulighet til å oppleve frelse, helbredelse, hjelp, utfrielse og alt annet hva livet med Gud innebærer.

Siden Jesus har gitt det offer kan vi med trygghet si at det er sørget for, samtidig er det også et annet tidsperspektiv involvert her; Gud vil sørge for. Det første viser til at det er gjort og at det er fullbragt, den siste viser oss at Gud virkelig er tilstede i og følger med på hva som skjer i vår hverdag. Gud ser hva vi trenger og han vil sørge for oss. Gud sørget for frelsen og han vi sørge for oss i vår hverdag. Gud er Jehova-Jireh, den Gud som ser hva vi trenger og som også vil sørger for oss.

Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. (1. Joh. 4:9-10)

Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg! Han lar aldri den rettferdige vakle. (Sal. 55:23)

Guds Navn – Herren er fred

YAHWEH-SHALOM – «The Lord Our Peace» – Herren er {min} fred

Gideon vokser opp i en tid der folket er undertrykket og plaget av fiender på mange kanter. I tillegg har han følelsen av å ikke være god nok og av å være liten. Han sier selv at han er ubetydelig og hva kan han gjøre? Gud kaller Gideon til å stå opp og gå så sterk som han er og om han blir kalt til å gå i fronten er det Gud som skulle gjøre verket. Gud har gitt et løfte til Israelsfolket om at de skal være hans folk og han skal være deres Gud og Gud går ikke fra sine løfter. Gideon tar kallet fra Gud på alvor, men han er fortsatt redd og spør om bekreftelse på kallet og at det er Gud. Han gjør i stand et offer og tar med til hvor Herrens engel venter. Herrens engel rører offeret med spissen av staven og det går opp i flammer. Det er da det virkelig går opp for Gideon hvem han har møtt.

Men Herren sa til ham: «Fred være med deg, vær ikke redd! Du skal ikke dø.» Så bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det « Herren er fred». (Dom. 6:23-24a)

I dag lever vi i en tid der verden er i stadig forandring og det er mye usikkerhet. Selv om vi i Norge er relativt beskyttet er det mye vondt  og mange utfordringer her også. I vårt land ser vi en tilsynelatende tilbakegang for evangeliet og en tydeligere motstand mot det sanne evangelium. Det er også mange mennesker og familier som opplever store utfordringer og motgang.

I dette er Gud tilstede og ønsker å være vår fred. Han vil gi oss en indre fred som vi ikke kan forklare med ord og som tar oss trygt og støtt gjennom enhver storm vi måtte møte. Jesus sa selv at dette er en annen type fred enn den fred verden kan gi oss. Når vi opplever at hjertet finner ro selv i de tyngste motbakker er det Gud selv som er med oss og fyller oss med seg, det er som en liten forsmak på og påminnelse om hvordan himmelen må være. Gud er fred og han ønsker å bringe deg fred.

Om det oppleves umulig ut og du føler deg liten og ubetydelig så husk at Gud krever ikke annet enn at du går i den styrken du har, han vil gjøre resten. Om du har mye styrke eller bare noen dråper igjen, la dine sukk stige opp for Herren og legg dine byrder over på ham, Gud er tilstede i din hverdag og han ønsker å være Jehova Shalom for deg, Herren din fred.

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh. 14:27)

Jesus forstår

For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. (Heb. 4:15)

Vi har en herre og mester som vet hva det vil si å være menneske og å møte forkastelse, mistro  og mye annet. De årene Jesus gikk på jorden var ikke fylt med bare godt, det var også en mengde prøvelser og vonde ting. I motsetning til oss handlet alltid Jesus rett, han tråkket ikke i salaten eller lot sinne ta overhånd, i enhver situasjon viste han seg som et forbilde for oss.

At Jesus levde livet på jorden uten synd betyr ikke at han var skjermet fra alt det vonde, men at han i alle ting handlet rett. Jesus vet at det er situasjoner som både er tøffe, vanskelige og sårende. Og nettopp fordi han selv opplevde disse tingene, kan han ha medlidenhet med oss. Jesus forstår faktisk at det er vondt og vanskelig. Samtidig som han forstår er også hans liv et vitnesbyrd til oss om at det går an å overvinne det vonde med det gode. Fordi om vi utsettes for harde og vonde ting, er det vårt ansvar å svare tilbake med god livsførsel og rette ord. Vi kan ikke bestemme hva livet fører vår vei, men vi velger alltid selv hvordan vi reagerer tilbake.

Hos Jesus finner vi både forståelse og trøst for hva som er sårt, tungt og vanskelig, men vi finner også hjelp, visdom og styrke til å kunne handle riktig.

Veldig bra, men likevel helt feil

Hva er du mest opptatt av akkurat nå? Er det lengselen etter å ære Gud, å leve et liv til hans behag og ære og andre menneskers gagn, eller er det å forfølge egne planer?

I Lukas 14 forteller Jesus en lignelse om en rik mann som inviterer sine venner til en flott fest, men den dagen festen skal være begynner alle hans venner å gi unnskyldninger for hvorfor de likevel ikke kan komme. Den ene har kjøpt et landstykke han må ut og inspisere, den andre noen okser og den tredje har akkurat giftet seg. Gode og legitime forklaringer på hvorfor de ikke kunne komme, er det ikke?

Den rike mannen hadde invitert vennene sine og han hadde fått stelt i stand en haug av mat, drikke og komfort for at vennene skulle ha det godt mens de delte fellesskap, vennskap og glede med hverandre. Men så kommer de ikke og den rike mannen måtte jo forstå grunnene de hadde til å ikke komme, burde han ikke?

Det står i vers 21: Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Han ble sint står det og i vers 23 leser vi videre at Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.. Den rike mannen godtok ikke vennenes unnskyldninger for hvorfor de ikke kom, det opprørte ham faktisk på det sterkeste at de kunne unnlate å komme pga helt hverdagslige gjøremål.

Vennene hadde i bunn og grunn gode og legitime grunner til å ikke møte. Det er ikke galt å passe sine forretninger og med det skape rom og mulighet til å forsørge familien. Det er godt å være trofast og påpasselig i sitt arbeid og å legge ned en god innsats. Guds ord sier selv at det er en velsignelse å finne en hustru. Alle vennenes begrunnelser for å ikke komme i selskapet var gode, men de ble likevel helt feile.

Det er advent og mange er opptatt med å stelle i stand hjemmene så det blir klart og koselig. Det er masse aktiviteter og det er gaver som må handles. Enkelte bruker tiden til å pusse på det ytre for å glemme og gjemme de indre sårene, mens andre prøver å imponere andre med flott stæsj og overflod så det sønderknust hjertet ikke synes. Men Jesus kjenner hjertene, han vet om vi er mest opptatt av det indre eller det ytre, han vet om han får være midtpunktet i våre forberedelser og vår feiring eller om han settes på utsiden og er kun til utstilling.

Det var derfor den rike mannen ble sint, vennene visste hva som ble forberedt for dem, men de valgt å la egen vinning og søken etter suksess og trygg hverdag stå i veien for det nære fellesskapet med en de holdt kjær. Du er invitert til å være sammen med Jesus både her på jord og i himmelen. Om det er Jesu fødsel vi feirer, er det hans andre komme vi venter på. Er ditt hjerte vendt mot himmelen og beredt til å være sammen med Gud eller har hverdagens  oppgaver og velsignelse, utfordringer og prøvelser, jag og søken etter suksess og mening tatt over den plass Gud skulle hatt i ditt hjerte?