av

… og det ble morgen

Skapelsesberetningen er kanskje ikke den delen av Bibelen jeg leser mest. Et par ganger har det vært tider der jeg har fått se mye som passer inn med dette og som har gjort at jeg har lest litt ekstra og fundert enda mer. Denne gangen var det ordene «og det ble kveld og det ble morgen» som fanget oppmerksomheten og satte tankene i gang. Dette gjentas for hver dag, det ble kveld og det ble morgen. Etter hver natt bryter lyset fram og en ny dag er startet og hver dag bringer noe nytt inn.

Jeg har skrevet et par innlegg om at Gud ser oss i våre prøvelser og at det er viktig å sette sitt håp til Herren når det ser ut til at alt håp er ute. Jeg nevner hva som kalles sjelens mørke natt og oppfordret de som var der til å velge å sette sitt håp til Herren uavhengig av deres følelser og omstendigheter. Den viktigste forandringen er ikke at omstendigheter blir enklere, men at Gud får forvandle våre hjerter.

Du opplever kanskje at livet er som mørkeste natta akkurat nå, men jeg har et ord til deg «og det ble dag». Natten du er i begynner å gå mot slutten og du vil oppleve at det snart gryr av dag. Forvent at Guds ord til deg er sant, forvent at Gud vil være lys i mørket og at Hans lys vil skinne så sterkt i ditt hjerte og liv at mørket drives på flukt og du opplever at den nye dagen gryr fram. Om det ikke føles slik ut nå, så har Gud gode planer for deg og han ivrer etter å føre deg ut i en ny dag. Kanskje trengte du en natt for igjen å vende fokuset mot Herren? kanskje trengte du en natt for å se at Jesus ikke satt på tronen i livet ditt? Kanskje trengte du en natt for å se at det er ikke din styrke og fortreffelighet det avhenger av? Kanskje trengte du en natt for at stolthet skulle fare og du innså at dette klarer du ikke i egen kraft? Uansett hva som tok deg inn i natten, vit at Gud igjen vil la lyset stige opp over deg og du vil oppleve nye ting ta form i livet. Hva som dødde av deg under nattens tunge mørke, vil Gud erstatte med at noe av Hans vokser fram i ditt liv. Du vil om litt se at selv om det var vondt mens det stod på, gav det rik glede og velsignelse i ettertid.

I Jes. 60:1-2 leser vi:
Reis deg, bli lys! For lyset ditt kommer, Herrens herlighet går opp over deg.
Se, mørke dekker jorden, skodde dekker folkene. Men over deg går Herren opp, hans herlighet viser seg over deg.

Reis deg, rist av deg mismotet og tvilen som har fanget deg, Gud har lovet å utfri deg. Om du kjenner at mismotet og tvilen ligger som tett skodde over ditt hjerte, så vit at Herrens lys og varme vil få den til å dampe bort i en fei, lik morgendis forsvinner når sola stiger lenger og lenger opp. Det er ikke ute med deg, du måtte kanskje gå gjennom dødsskyggenns dal, gjennom elver og vann, men det var bare en del av vandringen. Nå skal du oppleve at Gud skaper noe nytt og at Han lar sitt lys komme over ditt liv på ny.

Ja vi leser at det ble kveld, men avslutningen er enda viktigere, og det ble morgen. Ja du opplevde en mørk og tung tid i livet, men du vil oppleve at nå gryr det snart av dag igjen.

av

Forandringen begynner i hjertet

Det er mange blant oss som sliter, om det er fordi de har opplevd vonde ting, har tatt feile velg eller lider under andres handlinger, de sliter og har det vondt. Det er lett å tenke at det er mennesker og tanker vi trenger hjelp med. Bare jeg begynner å tenke riktig så vil det bli bra. Bare de menneskene begynner å oppføre seg ordentlig vil det bli bra, bare omstendighetene forandrer seg vil det bli bra.

Dessverre ser vi at dette er ting som får større og større plass inn i menigheter også. Det er sjelesorg som baserer seg på ren psykologi (jeg er ikke mot dette altså) og det er seminarer og møter om 5 steg til sterkere bønneliv og 8 steg til å bryte dårlige vaner (satt på spissen). Det er predikanter som forteller utfra all verdens visdom og det er de som tar lett på synd fordi nåden er jo nok.

I alle ting jeg nevner over er en ting felles, de har fjernet Jesus fra tronen. Det er ikke lenger han som er Herre og får bestemme, det er ikke lenger han som søkes for hjelp og forløsning, det er metoder og omstendigheter. Men vi vil aldri oppnå en varig forandring om ikke Jesus får slippe til å forandre hjertene våre. Forandring begynner i hjertet, ikke i hodet eller omstendigheter, ikke i rett livsførsel og riktige ord, i hjertet.

Gud må få forvandle våre hjerter. Vi trenger en kunnskap som går lenger enn hodet, vi trenger åpenbaring på hjertets dyp. Noen trenger å erfare at de virkelig er elsket, andre trenger å renske opp i eget liv og omvende seg, enkelte trenger å slutte å tro mennesker kan hjelpe dem og på ny rette fokus på Jesus og vi trenger alle at Gud virker i og forvandler våre hjerter.

Uansett hva det er du sliter med, hva du virkelig trenger for å få forandring er at Gud får slippe til i hjertet ditt og gjøre sitt verk der. Vil du legge ned eget strev og de forhåpninger du har plassert hos andre mennesker, på omstendigheter og menneskelig kunnskap? Gud vil møte deg og han kan bringe til liv hva som er dødt, han kan gi legedom og gjenopprette hva som ble ødelagt. Ja, han ikke bare kan, han vil også.

Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem. (Esek. 36:26-27)

av

Håp i mørke natten

Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren! (Sal. 27:14)

Sjelen er fylt med fortvilelse og mismot. Det virker som om natten er lys i forhold til hva som råder i tankene. Livet har vært nådeløst og hardt den siste tiden. Smerte og sorg, fortvilelse og frustrasjon, fordømmelse og tvil griper sterkere og sterkere tak om hjertet. Vil det aldri ta slutt? Vil det aldri bli bra? Vil det aldri gry av dag?

Det er noe som kalles sjelens mørke natt og det er betegnelse på tider der det er veldig tungt. Prøvelser kommer inn på rekke og rad og samtidig med dette er Gud plutselig blitt stille. Vi føler at våre bønner ikke når lenger enn taket, vi føler at våre sukk og tårer ikke enses, vi føler at vi er forlatt og står ensomme i vår kamp. En kamp vi vet vi vil tape… for vi er ikke sterke nok i oss selv til å overvinne synden som har fanget oss inn, til å overvinne kjempen (økonomi, sykdom, fortvilelse, angst og annet) som har reist seg og står truende over oss og i stede for at det lysner av dag blir skyggene lenger og lenger og nattens mørke senker seg tungt over oss. Hva skal vi gjøre?

Vi kan enten la denne tiden trekke oss nærmere Gud eller vi kan la den ta oss bort fra Gud. Det er ei tid der vi virkelig stilles på valg, vil du tro at Gud er den han sier han er og at han vil gjøre hva han har sagt han skal gjøre? Vi må velge å enten la mismotet vinne fram eller vi må fortsette å håpe selv om alt håp er ute.

i Rom 4:18 leser vi: Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag… Abraham ventet i 25 år på at det løftet Gud hadde gitt om løftes-sønnen ble oppfylt. Vi vet at det var tider der Abraham sprang foran Gud og prøvde å fikse opp i det selv og vi vet at han hadde tvil og at mistro var i hjertet. Men det flotte er at selv om han feilet og falt, selv om han kjente på mismot og tvil, hadde han et lite håp likevel. Et håp som var grunnfestet ikke i egen kraft, styrke og evner, men et håp som var forankret i hvem Gud var og hva han hadde sagt. Og at Abraham ikke slapp dette håpet var hva som bragt løftet til oppfyllelse.

Hebreerbrevet nevner også Abrahams tro og vi leser i 6:18-19:  Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget… (vers 19 uthevet)

Vi oppfordres til å gripe det håp som ligger foran oss, eller som startverset sier: Sett ditt håp til Herren! I vers 19 leser vi hva dette håpet som vi skal sette vår lit til er, nemlig Jesus selv. Setter vi vårt håp til Herren kan vi vite at vi er trygge fordi vi har et fast anker for sjelen.  Å sette sitt håp til Herren er en bestemmelse som nødvendigvis ikke  automatisk følges av gode følelser, men med tiden vil vi se at Gud er trofast og nådig og at han vil gripe inn og utfri oss. Sett ditt håp til Herren og du vil se at Han er trofast og sann, han vil hjelpe deg. Ved Guds hjelp vil du oppleve å bli ført tilbake til et sted der fred, glede, kraft og styrke råder.

Og du skal vende tilbake ved din Guds hjelp. Hold fast på kjærlighet og rett, ha alltid håp til din Gud! (Hos.12:7)

av

Gud ser deg i dine prøvelser

Jeg vil juble av glede over din godhet, for du har sett min nød, du kjenner min trengsel. (Sal. 31:8)

Hva er det som gjør kong David sine salmer så populære? I århundre, ja tusener, har mennesker funnet styrke, håp og mot i dem. Kan det være fordi David er ærlig om livets realiteter? Han prøver ikke å dekke over vanskeligheter og egen tilkortkommenhet, det kommer ut som det er. Har han feilet så skriver han så, er han i trøbbel, så sier han så. Er han overveldet og motløs, ja så sier han det også. Kanskje er det denne ektheten som trekker oss til salmene? Ja den, sammen med det sterke og klare vitnesbyrdet om Guds trofasthet. For det leser vi også mye om. At Gud er trofast og nådig, han ser våre prøvelser og vår smerte og det rører ved hans hjerte. Gud er en tilstedeværende og nær Gud, selv om det til tider- pga egen synd og sterk motgang- kan føles ut som om han er langt borte.

I dagens vers leser vi det forunderlige og store at Gud ser våre prøvelser og vår smerte. Gud skjermer seg ikke fra de onde dagene vi opplever, men han ser dem og vår smerte når fram ham. Han som kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, kjenner også vår trengsel og vår smerte.

Uansett hva slags prøvelser og harde tider du måtte stå i akkurat nå, skal du vite at Gud kjenner din kamp og smerte. Han er ikke på avstand selv om det kan føles slik ut. Og du skal vite at den Gud som selv er godt kjent med smerte, er der sammen med deg og vil gi deg den styrke, fred, visdom og kraft du trenger for å stå støtt i denne tid. Gud vil ikke bare peke ut hvilken vei du skal gå for å komme ut av prøvelsene, han vil være der tett ved din side og gå veien ut sammen med deg. Holder du deg nær Herren vil du oppleve hans trofaste kjærlighet og hjelp også i denne tid, og litt senere kan du si som David sa i verset etter det vi startet med:

Du ga meg ikke over i fiendens hånd, men førte meg ut i åpent land. (Sal. 31.9)

av

en liten pause

Jeg har tenkt på det noen dager i det siste og i kveld kom det sterkt tilbake. Det er tid for å ta en liten pause fra denne bloggen. Jeg vet ikke hvor lenge, men jeg ser at det er to gutter som for tiden trenger mamma mest mulig tilstede. Hva det er som rører seg i deres hoder og kropper vet jeg ikke helt og jeg ber Gud om visdom mange ganger hver dag. Siden jeg selv har en smule begrenset med krefter og overskudd pga ME’n, velger jeg å legge blogg-skriving til side for nå. Jeg vet jeg kommer tilbake (for jeg kan jo ikke la være å skrive), men vet ikke når. Kanskje trenger vi bare en uke eller to, kanskje trenger vi lengre tid?

Takk på forhånd for de gode tanker og bønner jeg vet dere vil sende opp. Dere er fantastiske!

Det ligger ute over 250 innlegg/ord for dagen på denne bloggen, så hvorfor ikke prøve deg på å lese noen av de eldre innleggene?

  • De fleste vil ha et alternativ i toppen som heter tilfeldig innlegg, hvorfor ikke prøve det?
  • Ellers er det jo mulig å søke på utvalgte ord selv
  • eller trykke på et av ordene i stikkords-lista nederst på høyre side.
  • Det er også lagt til en egen side som heter tema-samlinger (se øverst). Her er innlegg som over flere dager behandlet samme tema, men fra ulike vinkler, samlet. Til nå er det tre samlinger:
  1. Guds løfter holder – mirakelet vil komme
  2. Nåde
  3. Se i nåde til oss Gud