barmhjertighet

av

Smått er også flott

Per kommer hjem etter enda en lang dag på jobb. Etter et par uker som hadde vært greie og uten tull fra formannen, hadde det igjen smelt. Formannen gikk sur og grinete rundt og anklaget dem for å ikke gjøre jobben riktig og ordentlig, han klaget og sutret og kalte den ene etter andre udugelig. Per kjente sinnet reise seg igjen, hvorfor måtte det være slik, hvorfor tok ikke ledelsen tak i det? Gud hjelp, det kan ikke fortsette slik. Det hadde vært en lang og tung dag, og det tok 3 timer ekstra å endre på hva formannen plutselig mente måtte endres. Han gledet seg til å komme hjem, få en dusj og legge seg. Mat… det orket han ikke tanken på å lage en gang. Når han kommer hjem, henger det en lapp på døra. «Hvis du vil ha mat har vi en ekstra porsjon middag, bare kom og hent». Per trekker pusten og kjenner ei tåre i øyekroken. Takk Gud, jeg hadde ikke orket selv.  Det var ikke første gangen det hang en lapp på døra hans, og det var ikke første gang det traff seg slik at det var akkurat på de dagene han trengte en liten oppmuntring. Han gir nabo Mari et smil og sier tusen takk.

Mari er ei ganske vanlig dame. Hun har sin jobb og sine barn, hun har sine utgifter og sine inntekter. Selv om inntekten ikke er stor, er den nok til at hun kan betale husleie og ha mat og klær til seg og de to barna. De er ikke så ofte på turer, og ferie tar de hos familie. Selv om barna kunne tenkt seg litt flere ting, og noen klær med riktige merker, vet de at de er heldige. De har hva de trenger. Mari og ungdomsjentene hennes vet at det er mange som har det som dem, og at enkelte har det verre. Så derfor er de flinke til å hjelpe med det lille de har. Det går nå og da en hundrelapp i hånda til venninnen som sliter, det leveres en tallerken middag til naboen når han er sent hjemme etter jobb, de er også nøye med å gi videre de ting de selv ikke trenger lenger. Men ofte sitter Mari i sene kveldstimer og sukker, tenk om vi kunne hjulpet litt mer… hva godt gjør en enkelt hundrelapp… hva nytte er det i litt middag og en kake… Hun ser ikke så ofte at det hjelper… og også denne kvelden skulle hun ønske hun kunne gjort mer.

I huset bortforbi henne er Per ferdig med maten, det er ikke ofte han spiser så godt som dette. Han må få muligheten til å fortelle Mari hvor mye det betyr for han å komme hjem og se en av lappene med tilbud om middag, og hvordan det mang en gang hadde truffet på tunge dager. Hadde hun bare visst hvor mye det betydde, hadde hun bare visst hvor godt det gjorde…

* * *
Det viktigste er ikke hva vi kunne gjort med alt vi ikke har, men hva vi gjør med hva vi har.

Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verdt noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.» (Mark. 12:42-44)

av

Den barmhjertige flyktningen

Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» (Luk. 10:25-29)

Det er en ganske vanlig 4-manns bolig i utkanten av en større by, med felles inngang til leilighetene og boder på rad i kjelleren. På utsiden henger 4 postkasser og selv om alle er grønne, er de ulike. Den ene med sirlige bokstaver på et flott utformet «gullskilt», den andre med med blokkbokstaver på metall, den tredje har navn trykket på plastteip som er limt på og den fjerde er vanskelig å lese fordi bokstavene som ble skrevet på med sprittusj er falmet og slitt. Forskjellen på postkassene reflekterer til en viss grad menneskene som bor der, men bare utsiden deres…

Den tredje postkassen har vært fullere enn normalt de siste ukene. Naboene vet hvorfor det er mange brev og kort, de vet hvorfor det kommer blomster annehver dag, og de vet hvorfor de ofte hører hikst og gråt i sene nattetimer. Marit er trist og man ser hun gråter hele tiden, men hvem hadde ikke gjort det etter å ha mistet ektemann og eneste barn i en trafikkulykke? Marit skulle også vært med på helgeturen, men ble hjemme fordi hun ikke var helt i form…

Persen med gullskiltet har kikket i gulvet nesten hver gang han har møtt på Marit, for hva kan han si til henne? De lever i forskjellige verdener, han er eiendomsmekler og hun baker, han har venner med platinakort og årlige eksotiske reiser, hun har hytta til familien en gang i måneden og reiser på harrytur til Sverige. Hva kan han si, hva kan han stille opp med? Han sa i allefall at de skulle huske på henne i bønnegruppen han går i. Det må han foresten huske neste gang…

Kari og Hans med metallskiltet har sagt sine kondolerer og gitt en blomst. De sa de hadde tenkt å komme i begravelsen, men dessverre gikk det ikke. Hvor letta de begge ble da de kunne sette opp et møte på formiddagen den dagen, plutselig så de hadde en unnskyldning for å ikke gå. De har startet eget frma, det krever så mye, og det forstår jo Marit… eller? Uansett, de gav jo blomster, og de sier hei når de møtes. Kanskje de skulle skrive en lapp med behov for forbønn og levere neste gang de skulle i kirken?

Postkassen med de falmede bokstavene tilhører Medina. Hun snakker ikke så mye norsk, men hva hun ikke kan uttale, prøver hun å forklare med store hånd- og armbevegelser. Medina har to barn, men de er ikke i Norge. Selv er hun sky og holder seg ofte borte fra ukjente. Hun har fortsatt mareritt om mennene som stormet huset en mørk natt og drepte mannen, voldtok henne og raserte og brente ned hjemmet deres. Medina måtte forlate barna hos familie i en avsidesliggende landsby og flykte, hun visste at hadde de drept mannen for hans tro, var ikke hun heller trygg. Medina banker hver dag på døra til Marit, noen ganger med en tallerken mat, andre ganger har hun posten i hånda. To ganger i uka kommer hun og spør: Du ha noe butikken? Jeg ta med? Hun hadde ikke vært i kirken under begravelsen, men hun fulgte bakerst i følget da de gikk til gravstedet, og hun stod stille i bakgrunnen og ventet tålmodig mens andre hilste og klemte. Da de fleste var gått, gled hun stille fram til Marit og gav henne en lang klem mens hun sa, jeg be for deg, jeg hjelpe deg. Hun hadde holdt løftet hun gav.

Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.» (Luk. 10: 36-37)

av

Glem ikke Herrens velgjerninger mot deg

Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ (Matt. 18:33)

Vi glemmer for lett hvor vi var og hvem vi var før Jesus møtte oss med nåde og kjærlighet. Vi glemmer hvor svake vi egentlig var og hvor ufortjent vi ble møtt med nåde og hjelp. Vi glemmer… og når vi glemmer har vi lett for å bli harde overfor andre. Som i historien som Jesus fortalte Peter da han spurte hvor mange ganger han skulle tilgi en bror (Matt 18). Jesus fortalte om en tjener som skyldte kongen 10 tusen talenter. Mannen hadde ikke pengene og kongen befalte at han sammen med kone, barn og alle eiendeler skulle selges for å innfri gjelden. Mannen ber på sine knær om nåde, kongen får inderlig medynk overfor mannen og ettergir gjelden. Denne mannen går ut fri og møter der på en annen tjener som skylder ham 500 denarer. Nå er han ikke nådig men tar strupetak på den andre tjeneren og krever pengene sine tilbake, når denne ikke kan betale får han ham kastet i fengsel. Andre tjenere ser dette og blir bedrøvet, og de forteller kongen om hva de har sett. «Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.» (Matt. 18:32-34)

Den tjener som ble vist nåde hadde liten innsikt i egen uskikkethet og kongens store barmhjertighet. Han glemte utrolig fort at han selv var i behov av nåde og utviste en stolthet, oppblåsthet og overlegenhet som gir oss flau smak i munnen. Den første tjeneren forstod ikke sin egen skyld og skam, han klarte ikke se at han var så ille ute at nåde alen ville berge ham. Så han var hard mot den som hadde enda mindre skyldebrev enn seg selv. Han glemte hvor han selv stod bare noen minutter tidligere…

Helt kort 5 punkter som Gud viste meg at jeg, at vi, må ta tak i. Etter hvert punkt anbefaler jeg at du trekker pusten, lukker øynene og spør Gud: Er det noe du vil vise meg her? Det første er at vi har glemt hvem vi var. Vi har glemt at vi var syndere, uverdige, fattige, begredelige, skitne, egoistiske og dåraktige mennesker som var i stort behov av Herrens nåde og hjelp. Glemmer vi hvem vi var, verdsetter vi ikke den nåde og kjærlighet Gud har vist og viser oss. (fra innlegget: Se i nåde til oss Gud)

Glemmer vi hvem vi var før Gud dro oss til seg,
vil vi stå i fare for å bli oppblåste, selviske og stolte.

Glemmer vi hvor dypt i behov av hjelp vi var,
glemmer vi å verdsette og takke Gud for alt han har gjort for og gjennom oss.

Glemmer vi hvor viktig det var for oss å bli møtt med nåde og kjærlighet av Gud,
vil vi også glemme å møte andre mennesker med den nåde og barmhjertighet vi selv ble ufortjent møtt med.

Hvordan er det med deg, er du en barmhjertig kristen?

av

Hvorfor Gud vil utfri deg

Han berger en fattig som roper, en stakkar som ingen hjelper.
Han bryr seg om fattige og svake, han berger de fattiges liv.
Han løser dem fra tvang og vold, deres liv er dyrebart i hans øyne.
(Sal.72:12-14)

Har du tenkt på hvorfor Gud har kommet deg til hjelp så mange ganger før? Hvorfor har han kommet å helbredet og gjenopprettet ditt sårede og sønderknuste hjerte? Hvorfor har han hjulpet deg ut av vanskeligheter du hadde rotet deg opp i? Hvorfor har han gjort mirakel etter mirakel for deg?

Er det fordi du tross alt prøvde så godt du kunne? Er det fordi du har gjort 6 av 10 ting riktig? Er det fordi du tidligere var veldig gavmild og hjelpsom? Stod Gud i gjeld til deg slik at han for å få balanse i regnskapet måtte komme å utfri deg da du ropte?

Ingen av de tingene er sannheten, Gud har utfridd deg fordi han elsker deg. Ditt liv er dyrebart for ham, du er dyrebar for ham. Og derfor fortsetter han å vise deg sin godhet og barmhjertighet, sin nåde og kjærlighet. Fordi han elsker deg. Fordi du er dyrebar.

Og Gud elsker deg like mye i dag som den gangen bak der da han reddet deg, hans kjærlighet til deg har ikke forandret seg. Uansett hva godt eller vondt du har gjort, Gud elsker deg med hele sitt hjerte og du er fortsatt like dyrebar og vakker for ham.

Når du roper til Gud etter hjelp, kan du hvile i vissheten om at Gud ikke bare har hørt din bønn, men at han vil komme og utfri deg. Fordi Gud elsker deg, fordi du er dyrebar for ham, vil Gud fortsette å komme deg til hjelp og redning.

Dette innlegget er en del av serien “Guds løfter holder – mirakelet vil komme” som kan leses samlet HER.

av

Utfordring: Daglig give-away hele uka

Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake. (ordspr. 11:25)

Jeg har en utfordring til deg som leser. Jesus sa at «det er saligere å gi enn å få» (Ap.gj.20:35), og dette er det mange som har erfart i egen liv og hverdag. Det er en ekstra glede i å gi til andre, det å overraske noen eller hjelpe noen. Og her ligger utfordringen: Hva med å denne uke ha en daglig give-away? Hver dag gjennom uke skal du tenke på noen du kan glede, overraske eller hjelpe- og så gjøre det!

Du trenger ikke springe ut å kjøpe noe, men det er selvsagt lov. Men hva jeg vil oppfordre til er å gå til Gud i bønn: Gud, hvem vil du jeg skal gi noe til/gjøre noe for i dag? Og hva vil du jeg skal gi/gjøre? Gud kjenner alle mennesker og ser deres hjerter, tanker og liv. Gud vet hvem som sliter og har det tøft og trenger en oppmuntring eller litt hjelp. Gud vet hvem du kjenner som du kan rekke ut hånden til.

Jeg vil også oppfordre deg til å skrive ned hvem Gud minner deg om og hva du gjør. For noen vil det komme store overraskelser i ettertid når dere får se hvor mye enkelte av tingene har betydd for andre.

Så får vi jo komme med en liten liste over ting som er mulig å gjøre.
* Hva med å ringe noen du ikke har snakket med på lenge?
* Hva med å sende ett håndskrevet kort/hilsen til noen?
* Hva med å hjelpe noen som trenger hjelp?
* Hva med ett overraskelsesbesøk til noen du ikke har sett på lenge (og bring med kaffematen selv)?
* Hva med å be spesielt for det mennesket du er blitt minnet om og sende melding om at: I dag har jeg bedd for deg spesielt. Og jeg vil bare si at Gud ser deg og at du er elsket. Jeg fikk versene…. til deg. eller noe i den duren.
* Hva med å ta en tur i skog og hei og plukk med deg blomster som du gir til noen andre?
* Hva med å lage ekstra middag og invitere noen som er enslige, med eller uten barn?
* Hva med å ta naboens barn med på tur? Eller barna til noen som kunne hatt godt av ett par timer alene…

og jo, det er koselig når noen kommer med en blomst, litt ekstra kos, eller annet kjøpt på døra- men det er ikke nødvendig å bruke penger for å hjelpe og glede andre. Så; er du med?

Alltid har jeg holdt fram for dere at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. Husk de ordene Herren Jesus selv sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’» (Ap.gj. 20:35)