Jesaja

av

Frossen inn til margen

Det er en ting jeg har opplevd noen ganger i livet når kroppen har vært under press, å bli frossen inn til margen, eller å være iskald i skjelettet som jeg også har sagt. Uansett hvor godt kledd jeg har vært så har jeg ikke fått varme i meg. Varm dusj har ikke hjulpet og heller ikke å sitte en tid foran en varm ovn, frosten har sittet hardt og har liksom ikke ville slippe tak.

Jeg opplevde det under svangerskapene mine og jeg opplever det tidvis nå som ME-syk, det er dager der frosten har et stramt grep helt inn til margen. Jeg har lært hva jeg må gjøre, jeg må bare være godt kledd og jeg må oppholde meg i varme rom. Det kan ta timer, men sakte men sikkert vender varmen tilbake. Når jeg først blir varm innerst inne, så er  jeg varm. Da gjør det ikke noe om jeg blir kjølig på fingrene, for jeg har den indre varmen som sprer seg og varmer opp fingrene igjen.

Det er tider i livet der sjel og hjerte er helt frossent. Det kan være fordi mennesker ikke kjenner Gud eller det kan være fordi smerte har kommet inn i som en flodbølge og tatt over de innerste rom. Det kan være opplevelser som er så traumatiske at de skader sjel og hjerte og etterlater mennesker handlingslammet og i apati, eller det kan være prøvelser som overmanner oss og lar oss sitte numne og rådville tilbake. Vi er frosne inn til margen og vi sliter med å finne varmen igjen.

Jeg kunne ikke gjøre all verdens selv for å få opp den indre varmen da det var fysiske omstendigheter som hindret meg fra å være aktiv, jeg var pga begrensninger ganske stillesittende. Hadde jeg vært frisk kunne jeg ha beveget meg og med det hjulpet kroppen med å få opp varmen, men jeg var ikke i stand til dette. Akkurat slik enkelte av de som er frosne inn til sjela og hjerterota heller ikke er i stand til å i egen kraft få opp varmen.

Jesus kom som lys inn i en mørk verden, han kom for å bringe varme, kjærlighet og omsorg til dem som led. Han kom for å bringe lys inn i mørket og bryte lenkene som binder. Han kom for å varme opp en skadeskutt og tilsidesatt sjel, for å lege og gjenopprette et sønderbrutt hjerte  Han kom for å være lys i menneskers mørke, for å la sitt lys bre seg fra vårt innerste og stråle fram gjennom våre liv.

Det er ikke alltid like lett å tro ordet om hjelp, forløsning nåde og barmhjertighet første gang vi hører det, det trengs noen ganger mer enn 5 minutter foran en varm ovn for å varme opp det indre. Det er nødvendig med en total omsluttelse og overøsing av varme og omsorg som varer over tid.

Hvis du sliter, ikke gi opp selv om du føler du ikke får hjelp og forløsning første gang du søker Gud. Du må mange ganger høre Guds kjærlige tiltale, mange ganger lese hans ord, mange ganger legge sorg, smerte og fortvilelse over på Gud. Det trengs tid for at Guds kjærlighet og ord kan nå helt inn til hjertet og sjelen og begynne å varme dem opp. Det vil skje hvis du ikke gir opp, men fortsetter å legge alt ned for og over på Gud. Gud lover at:

Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.
(Jes. 9:2)

av

Fred og styrke

Du skal omsluttes med fred og bæres med styrke i mine armer

Linja over var ordene Gud fortalte meg natt til søndag. Det hadde vært en tung kveld for min del, og på slutten av den hadde jeg en av mine sukke-stunder med Gud. Du vet, de gangene vi setter oss ned og sukker og sutrer litt over hva som ikke er så bra, om det som er tungt, det som føles sårt ut og slikt. Jeg liker ikke meg selv helt når jeg har de stundene, for jeg synes jeg er så sutrete. Men samtidig vet jeg at vi må være ærlige om den delen av livet også. Det er ikke alltid like lett, og sånn var det der og da..

Visste du at det bare er en god måte å takle sorg på? Det er å sørge. Hvordan vi sørger kan ha mange uttrykk, men skal vi gjennom sorgen må vi tillate oss selv å sørge. Det er litt slik med tunge tider også, vi må innrømme at slik er det faktisk og så må vi forholde oss til det.

Det er godt å høre Gud si slike ord når man føler seg liten og sliten, men samtidig er det også litt sårt. Sårt fordi jeg må godta at jeg er både liten, sårbar og ikke i stand til å klare denne utfordringen selv. For jeg vil jo gjerne selv… Selv om vi vet at Guds kraft fullendes i vår svakhet, er det ikke godt å føle seg liten og svak. Hva som derimot er godt å vite er at Gud ikke ser på det som at jeg har feilet, men han ser at det er et av hans kjære barn som trenger ekstra omsorg, nærhet og hjelp. Han strekker armene ut og omfavner den lille så trygghet og varme får bre seg. Hans tilstedeværelse gir en fred og styrke som bare en trygg, trofast og god pappa kan utstråle. Gud er Far for det lille barnet sitt.

Gud er din pappa, han elsker deg og vil deg alltid ditt beste.

Han har sagt: «Ja, de er mitt folk, barn som aldri sviker.» Og han ble deres frelser. I all deres trengsel var det ingen trengsel. Engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medfølelse løste han dem ut. Alltid løftet han dem opp og bar dem i gamle dager. (Jes. 63:8-9)

av

Noen trenger deg

Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet, (Jes. 61:1)

Han stod og kikket på de andre foreldrene, alle var mødre. Det var alltid kjekt å se den lille jenta hans glede seg med kollbøtter og annet på turnen, men det var også de stundene han følte seg mest utenfor. Han var liksom ikke en del av foreldregruppen, selv om han var der like ofte som mødrene… han trekker pusten dypt og kjemper mot mismotet, han må klare det denne gangen også.

Kjenner du noen som trenger en utstrakt hånd i dag? Eller kanskje en klem? Et oppmuntrende ord? Det er mange mennesker som føler seg utenfor fellesskapet i flere situasjoner fordi de er annerledes og lever med andre omstendigheter enn flertallet.

Vil du være den som strekker ut ei hånd til dem? Den som er villig til å bruke tid på å forstå deres utfordringer og tanker? Vil du være den som gjør dagen/situasjonen god gjennom at du viste omsorg og interesse? Vil du vare den som ser de som er litt utenfor og litt alene og gjøre noe for dem? Vil du være «Gud med hud og hår» for dem gjennom å vise Kristi sinnelag og kjærlighet mot dem?

Men Jesus hørte det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» (Matt. 9:12-13)

av

Svar på ustilte spørsmål

Jeg vil gå foran deg. Fjell vil jeg jevne ut, bronsedører vil jeg knuse, og jernbommer vil jeg hugge i stykker. Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud. (Jes. 45:2-3)

Det er flere ganger jeg har fått en aha-opplevelse og tanke. Plutselig er det bare noe jeg ser så klart, jeg forstår det på en ny måte og det har funnet ny dybde og bredere gjenklang i mitt indre. Men etter som jeg tenker på denne tingen, så er det noe som går opp for meg: Hvorfor? Hvorfor denne aha-opplevelsen, for jeg kan jo ikke bruke den til noe akkurat nå… den passer ikke inn i hva jeg opplever, den passer ikke inn i de sammenhenger jeg er i, den passer ikke inn… Hvorfor skulle lyspæra tennes så kraftig på akkurat denne tingen når jeg ikke kan bruke det?

Så går dagene og ukene og plutselig, oftest som lyn fra klar himmel, skjer noe som gjør at jeg virkelig får bruk for den aha’en jeg fikk bak der. Jeg møter noe jeg vanligvis ikke kunne taklet, men så har Gud allerede vært der og vist meg vei. Jeg har allerede fått den innsikt og forståelse jeg trengte for å ikke trå feil, jeg hadde allerede fått en sannhet åpenbart (som til og med hadde fått nok tid til å bli befestet i sinn og hjerte) som ryddet og viste vei gjennom vellinga. Gud hadde forberedet meg for noe jeg ikke visste om, men som han visste om. Gud visste jeg trengte hjelp til å håndtere dette bedre, og derfor forberedet han meg for hva jeg ikke visste. Han gav meg svar på ustilte spørsmål, slik at da dagen kom, visste jeg hva jeg måtte gjøre.

Flere opplever at det er tanker og sannheter som plutselig står så klart foran dem, men de forstår ikke hvorfor. Våre hvorfor er faktisk ikke så viktig, for de er mange ganger et utslag av vårt ønske om kontroll og oversikt. Viktigere enn hvorfor er, «takk Gud for at du viste meg dette, hjelp meg å huske det når jeg trenger det.» Vi må ikke finne på å kaste bort den aha og sannhet Gud har gitt oss bare fordi vi ikke forstår hvorfor, vi må ta imot i tillit og tro til at Gud vet hvorfor og at det vil være til nytte og gagn for oss en gang der framme.

For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. (Matt. 6:8)

av

Løfter for problematiske tider (bibelvers)

Litt omrokkering tidligere i uka gjorde at dette ikke ble postet rett etter de tilhørende innleggene. Jeg har valgt å ta det med nå da det er viktig å søke inni Guds ord etter hjelp, trøst og styrke. Ønsker alle lesere ei god og velsignet helg.Må styrke og glede bli dere rikelig til del.

Vi har over tre innlegg (nr. 1, nr. 2 & nr. 3 + relatert innlegg) sett på hvordan Gud bruker problematiske tider til å forme, styrke og rense oss. Det er som jeg har sagt, løfter for enhver utfordring. Når vi står midt oppi problemer er det viktig at vi har Guds ord og løfter i hjertet da den Hellige Ånd vil minne om dette å gjennom dette kan vi finne styrke og håp. Men så er det også slik at hvis vi virkelig er oppi tunge tider, så er det ikke alltid like lett å sette seg ned å finne disse løftene i Guds Ord. Så her er noen «få» vers som er passende i tunge tider. Når vi er oppi tunge tider og leser vers som dette er det viktig at vi aktiviserer troen og velger å tro Guds Ord som sannhet. Gud har lovet å være med oss og hjelpe oss, han vil alltid kraftig støtte (og ikke støte) sine.

Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå fast, så skal dere få se at Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» (2. Mos. 14:13-14)

Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke… Herren selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet! (5. Mos. 31:6+8)

Dine bommer skal være av jern og bronse. Som dine dager er, skal din styrke være. (5. Mos. 33:25)

Herren er mitt berg og min borg og min befrier, min Gud er klippen der jeg søker ly. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern, min tilflukt, min frelser som frir meg fra vold. (2. Sam. 22:2-3)

I min nød kalte jeg på Herren, jeg ropte til min Gud. Han hørte meg fra sitt tempel, mitt rop nådde hans øre. (2. Sam. 22:7)

Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære. (Sal. 50:15)

De som sår med tårer, skal høste med jubel. Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn, med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd. (Sal. 126:5-6)

Se, til fred ble det bitre, det som var så bittert for meg. Du har reddet min sjel fra ødeleggelsens grav. For du har kastet alle mine synder bak din rygg. (Jes. 38:17)

Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. (Jes. 41:10)

Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet, for å rope ut et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle som sørger og gi de sørgende i Sion turban i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovsangs drakt i stedet for motløs ånd. De skal kalles Rettferds eiketrær som Herren har plantet for å vise sin herlighet. (Jes. 61:1-3)

De skal gå til krig mot deg, men ikke vinne.For jeg er med deg, sier Herren. Jeg skal berge deg. (Jer. 1:19)

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren. Så vil jeg vende skjebnen for dere… (Jer. 29:11-14a)

Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, jomfru Israel, derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn. Enda en gang vil jeg bygge deg så du blir bygd opp igjen. (Jer. 31:3-4a)

Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene. (Sak. 4:6)

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. (Matt. 7:7-8)

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.» (Matt. 11:28-30)

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh. 14:27)

Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet,  utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.  Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. (Rom.5:3-5)

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst. (2. Kor. 1:3-5)

Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. (2. Kor. 4:7)

En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. (1.Pet.5:10)