Gud vil gi overnaturlig styrke

Men Herrens hånd kom over Elia. Han bandt opp kjortelen og løp foran Ahab helt til Jisreel. (1. Kong. 18:46)

Det er perioder i livet der man hver morgen man våkner kjenner kroppen skriker og bare vil sove flere timer til, der man i løpet av dagen kjenner man er svimmel og full av verk fordi kroppen er utslitt og der man på kvelden synker sammen og tenker at jeg orker ikke mer. Dager og uker der utfordringene og prøvelser kommer kjørende inn i lass og kroppen utsettes for et slit den ikke er skapt for. Man blir bare så sliten at man kræsjer i dørkarmer, lurer på hvor mye 4+7 egentlig var og glemmer det ene med det andre.

Jeg har opplevd flere slike perioder og de har ofte vært knyttet til egen eller barnas helse, eller sykdom er det rettere å si. Samtidig har det vært en opplevelse av at det kommer mange ekstra utfordringer på toppen av den fysiske. En tid med både prøvelse og kamp, en tid med svakhet og manglende evne til å snu det hele selv, en tid der Guds styrke og nåde ikke bare hadde vært kjekt å ha, men er livsnødvendig for å stå støtt gjennom dagene. Etter mangfoldige erfaringer der jeg er tatt milevis forbi meg selv og likevel steller syke barn hver natt i månedsvis, sover minimalt, utsettes for press både utenfra og innenfra er det noe som er hamret inn i hjertet mitt: Når vi står i ekstra belastende og/eller spesielt krevende situasjoner, vil Gud gi overnaturlig styrke. Jeg bare vet det fordi jeg har erfart det titalls ganger. Men erfaringen min er ikke nok for meg, jeg vil også at den skal kunne begrunnes og forklares utfra Guds ord. Gud ledet meg til historien i 1. Kong. 18 da jeg en dag spurte om en historie som «gikk god» for min personlige erfaring.

Profeten Elia er på Karmels fjell der Baal-profetene er gjort til skamme og drept.  Gud har vist sin kraft og allmakt overfor både folk og konge. Landet har vært under en årelang tørke, men nå hører profeten suset av regn og gir beskjed til kongen om at han kan gå opp å spise og drikke. Kongen gjør dette og imens gikk Elia på toppen av fjellet og bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne ( han ba).  Tjeneren får beskjed 7 ganger om å gå og se om det er forandring, siste gangen er det en sky på størrelse med en hånd. Da sier Elia at tjeneren må si til kongen at han må forte seg hjem før det styrter ned.

Vi er at profeten har vært gjennom enorme påkjennelser der han har stått i Guds kraft og styrke (ved alteret) og der han har vært på kne i bønn og påkallelse. Vi vet at slikt press og slike utfordringer vil gjøre oss slitne, men profeten får oppleve noe merkelig: Guds hånd kommer over han så han springer fortere enn vogna til kongen kjører. Det er å oppleve at Gud gir overnaturlig styrke under spesielle omstendigheter det!

Om du kjenner at du har lite eller ingen styrke igjen, om du hver dag og kveld føler at du orker ikke mer, vit at det er hjelp å få. Gud ønsker at du hver dag, kveld og natt skal klynge deg til ham og la han få hjelpe deg. Han utfordrer oss ved å spørre: Kan du stole på meg en time til? Kan du stole på meg en dag til?

Setter du din lit til Herren vil han ikke svikte deg, Gud vil gi deg overnaturlig styrke når du står i ekstra utfordrende og/eller krevende situasjoner.

Store drømmer

Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener!
Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye.

(Matt.25:21)

Hva er vitsen med å fortsette å drømme stort? Kjenner du igjen tanken? Kanskje har du selv tenkt den endel ganger den siste tiden?
Hva er vitsen med å drømme at mange skal bli nådd gjennom mitt liv?
Hva er vitsen med å drømme at mange barn skal komme til søndagsskolen?
Hva er vitsen med å drømme om at jeg skal få dele Guds ord og mitt vitnesbyrd med de på jobb?
Hva er vitsen med å drømme om at familien skal bli frelst?
Hvaervitsen med å drømme om at jeg skal oppleve at Gud helbreder andre gjennom meg?
Hva er vitsen med å holde fast på bildet jeg fikk om at jeg skulle dele Guds ord fra talerstolen?
Hva er vitsen med å drømme at bønnegruppen skal utvikle seg til et fellesskap som tiltrekker mange?

Store drømmer som samstemmer med Guds ord skal vi aldri gi opp. Det er kanskje drømmer som virker umulig ut med menneskelig forstand, men for Gud er ingenting umulig. Bibelen er full av mektige og store løfter og samtidig er det mange vitnesbyrd og historier om hvordan Gud brukte enkeltmennesker til store ting. Gud er en stor og mektig Gud som ønsker å nå alle mennesker, og for at det skal være mulig er du en viktig brikke fordi bare du kjenner alle de du kjenner og bare du har din historie og ditt liv.

Gud ønsker å nå andre mennesker gjennom deg, men for at det skal være mulig er det viktigste for han at du tror at Gud vil virke gjennom ditt liv. Våg å drøm drømmer som er noen størrelser større enn hva du selv kan få til, og mens du gjør det, fortsetter du å være trofast i ditt eget liv, i din egen hverdag, i de situasjoner du møter. Gud vil la deg se større ting bli levende når du er klar for det og tiden er inne for det.

Vi har alle noe å bidra med, om det er evnen til å lytte , å gi råd, om det er fingre som fremskaffer den beste bakst eller de mest smakfulle kaker, om det er et hjerte som gir omsorg og tid, om det er snekker-, måke- eller klippe-gjøremål som utføres, om det er barnepass eller sjåfør-tjenester, uansett hva- vi har alle noe å bidra med. Vær tro i den hverdagen du er satt og du vil oppleve at etterhvert åpnes dører til nye og større muligheter.

Veldig bra, men likevel helt feil

Hva er du mest opptatt av akkurat nå? Er det lengselen etter å ære Gud, å leve et liv til hans behag og ære og andre menneskers gagn, eller er det å forfølge egne planer?

I Lukas 14 forteller Jesus en lignelse om en rik mann som inviterer sine venner til en flott fest, men den dagen festen skal være begynner alle hans venner å gi unnskyldninger for hvorfor de likevel ikke kan komme. Den ene har kjøpt et landstykke han må ut og inspisere, den andre noen okser og den tredje har akkurat giftet seg. Gode og legitime forklaringer på hvorfor de ikke kunne komme, er det ikke?

Den rike mannen hadde invitert vennene sine og han hadde fått stelt i stand en haug av mat, drikke og komfort for at vennene skulle ha det godt mens de delte fellesskap, vennskap og glede med hverandre. Men så kommer de ikke og den rike mannen måtte jo forstå grunnene de hadde til å ikke komme, burde han ikke?

Det står i vers 21: Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Han ble sint står det og i vers 23 leser vi videre at Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.. Den rike mannen godtok ikke vennenes unnskyldninger for hvorfor de ikke kom, det opprørte ham faktisk på det sterkeste at de kunne unnlate å komme pga helt hverdagslige gjøremål.

Vennene hadde i bunn og grunn gode og legitime grunner til å ikke møte. Det er ikke galt å passe sine forretninger og med det skape rom og mulighet til å forsørge familien. Det er godt å være trofast og påpasselig i sitt arbeid og å legge ned en god innsats. Guds ord sier selv at det er en velsignelse å finne en hustru. Alle vennenes begrunnelser for å ikke komme i selskapet var gode, men de ble likevel helt feile.

Det er advent og mange er opptatt med å stelle i stand hjemmene så det blir klart og koselig. Det er masse aktiviteter og det er gaver som må handles. Enkelte bruker tiden til å pusse på det ytre for å glemme og gjemme de indre sårene, mens andre prøver å imponere andre med flott stæsj og overflod så det sønderknust hjertet ikke synes. Men Jesus kjenner hjertene, han vet om vi er mest opptatt av det indre eller det ytre, han vet om han får være midtpunktet i våre forberedelser og vår feiring eller om han settes på utsiden og er kun til utstilling.

Det var derfor den rike mannen ble sint, vennene visste hva som ble forberedt for dem, men de valgt å la egen vinning og søken etter suksess og trygg hverdag stå i veien for det nære fellesskapet med en de holdt kjær. Du er invitert til å være sammen med Jesus både her på jord og i himmelen. Om det er Jesu fødsel vi feirer, er det hans andre komme vi venter på. Er ditt hjerte vendt mot himmelen og beredt til å være sammen med Gud eller har hverdagens  oppgaver og velsignelse, utfordringer og prøvelser, jag og søken etter suksess og mening tatt over den plass Gud skulle hatt i ditt hjerte?

Gud virker gjennom våre liv

“Dere er jordens salt… Dere er verdens lys… la lyset deres skinne for menneskene slik at de kan se de gode gjerningene deres og ære deres Far, Han som er i himmelen.” (Matt.5.13-15)

Gud fører andre mennesker nærmere seg selv gjennom hvordan vi lever våre liv. Det vitnesbyrd vi frembærer er enten med på å skape avstand mellom mennesker og Gud, eller det kan være med på å trekke dem nærmere.

Ett vitnesbyrd trenger ikke alltid være uttalt, det vises i hvordan vi lever livet, i hvordan vi takler motgang, i hvordan vi forholder oss til og behandler andre mennesker. Hele vårt liv er ett stort utstillingsvindu.

Lever vi livet på en slik måte at mennesker blir nysgjerrige? Hvorfor smiler du nesten alltid? Du har alltid noe godt  si… Hvordan kan du stå oppreist etter alt du har vært igjennom? Hvorfor er du ikke bitter? Hvorfor… fordi Herren er min hyrde, fordi Gud har lovet å være med meg alle dager, Han har lovet å aldri svikte meg eller forlate meg- og Han holder sitt ord og alle sine løfter- derfor!

Mennesker vil ofte ikke høre det talte ord til å begynne med, men det kommer en tid der det også må gjøres- som da Filip møtte den etiopiske hoffmannen, da var det tid for å legge ut evangeliet om frelse og dom for han, da ble Kristus og Hans forsoningsverk forklart utfra skriften. Men oftest er det slik at mennesker ikke bryr seg om hva vi har å fortelle, før de vet vi bryr oss– da er døren plutselig mye mer åpen.

Lever vi livet som jordens lys og salt? Vi har himmelen som hjemland, livet her på jord er kun midlertidig, vi har ett oppdrag- er vi oppdraget som himmelens ambassadører bevisst?

Kjære Gud, la Ditt lys og Din sannhet virke gjennom mitt liv. Jeg vet at det ikke kan gjøres i egen kraft, hjelp meg å leve ett liv som er Deg til ære og andre til gagn. Hjelp meg å ikke glemme at tiden her er midlertidig og kort, la meg alltid ha oppdraget for øye, i Jesu Navn, AMEN!


La mitt liv vitne klart – om Din kjærlighet og makt
la hvert ord, hver gjerning – bli fylt av Din kraft
La min tid her på jord – være Deg til behag
så oppdraget leves  – og til Deg, menn’sker dras

Første gang publisertmed Gud i hverdagen mars 2010

Da har «Ett ord for dagen» nådd en ny milepæl. Innlegget i dag er #200 på denne bloggen. Takk til dere lesere for positive tilbakemeldinger og mest av alt, takk til Gud som har gjort det mulig. Hadde ikke klart det uten han! Har flere ganger hatt lyst å gi opp, men har alltid fått en oppmuntring i rett tid og alltid «fått innlegg» å skrive/dele, selv om det mange ganger har føltes ut som det kom i siste liten.

Skriv tabbene i sanden

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. (Fil.3.12-14)

Vi vet Gud kaller oss til hellige liv, og vi er hellige. Ikke fordi vi gjør alt rett og så mye godt,men fordi Gud er hellig. Han sa det selv: ‘Dere skal være hellige, fordi jeg er hellig’. Vi er hellige fordi Han er, og ikke fordi vi har prestert bra selv. Kristus i oss vinner mer skikkelse og vi vokser i modenhet. Helliggjørelsen får større og større grep over våre liv etter som ‘Han vokser og jeg avtar’. Det hele henger sammen med vårt personlige forhold til Gud, når vi er sammen med Gud i bønn, bibellesning og gjennom hele dagene- når vi lar våre hjerter og sinn være rettet mot Han som er troens opphavsmann og fullender og lar Han være vår styrke og kraft. Kun i Kristus kan vi vokse i dette, vi kan ikke streve oss til det i egen kraft. Men så kommer de tider vi ikke klarer, når vi feiler og bommer på målet, vi ser og merker så inderlig vel at jeg kan bare ikke klare dette. Saken er jo at Gud også vet dette, mens vi selv glemmer det så ofte… Det er noe som reiser seg i oss titt og ofte at vi må klare selv og vise at vi har kommet lenger på veien… vi strever etter å klare og havner til stadig på sammen plass, i gjørma og roper ut: Gud jeg klarer ikke dette… Kanskje er det nettopp den plassen vi må havne i for igjen å bli minnet om at det er ikke i egen kraft og fortreffelighet vi skal klare? Det er i Kristus, det er i den kraft Gud gir oss, det er i hva Gud er for og i oss… Ikke vi men Han.

Tabbekvoten til de fleste av oss er overfull, vi har gjort både store og mindre feil… hva gjør vi med dem? Bærer vi dem med oss og banker opp oss selv med alle våre feil eller legger vi dem bak oss? Har vi lagt det ned ved korset og omvendt oss er det glemt… Nåden overskygger alle våre feil, blodet renser oss fra våre synder, og det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus. I Kristus er det ingen fordømmelse, men vi velger mange ganger å ikke slippe våre feil og heller fordømme oss selv, og vi vet at også djevelen bruker det trikset for å trykke ned troende, for å hindre dem fra å søke enda mer inn til Gud.

Ikke la fortiden hindre deg fra å leve i dag og strekke deg ut etter det som ligger foran. Skriv tabbene dine i sanden og seier’ne på stein, husk hva godt Gud har gjort og husk Hans trofasthet, glem det som ikke gikk så bra, så starter du over og på ny strekker deg ut etter mer av Gud og hva Han har for deg!

Kjære Gud, hjelp oss å legge det vonde og dumme bak oss og å stå fri til å leve her og nå, til å ha blikket festet på deg og hva du har for oss denne dagen og i tiden foran. I Jesu Navn, amen!

første gang publisert mai 2010 på med Gud i hverdagen
(For de som lurer, jeg er bedre i hånden men trenger fortsatt å være forsiktig)