Andakt

av

Håp i mørke natten

Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren! (Sal. 27:14)

Sjelen er fylt med fortvilelse og mismot. Det virker som om natten er lys i forhold til hva som råder i tankene. Livet har vært nådeløst og hardt den siste tiden. Smerte og sorg, fortvilelse og frustrasjon, fordømmelse og tvil griper sterkere og sterkere tak om hjertet. Vil det aldri ta slutt? Vil det aldri bli bra? Vil det aldri gry av dag?

Det er noe som kalles sjelens mørke natt og det er betegnelse på tider der det er veldig tungt. Prøvelser kommer inn på rekke og rad og samtidig med dette er Gud plutselig blitt stille. Vi føler at våre bønner ikke når lenger enn taket, vi føler at våre sukk og tårer ikke enses, vi føler at vi er forlatt og står ensomme i vår kamp. En kamp vi vet vi vil tape… for vi er ikke sterke nok i oss selv til å overvinne synden som har fanget oss inn, til å overvinne kjempen (økonomi, sykdom, fortvilelse, angst og annet) som har reist seg og står truende over oss og i stede for at det lysner av dag blir skyggene lenger og lenger og nattens mørke senker seg tungt over oss. Hva skal vi gjøre?

Vi kan enten la denne tiden trekke oss nærmere Gud eller vi kan la den ta oss bort fra Gud. Det er ei tid der vi virkelig stilles på valg, vil du tro at Gud er den han sier han er og at han vil gjøre hva han har sagt han skal gjøre? Vi må velge å enten la mismotet vinne fram eller vi må fortsette å håpe selv om alt håp er ute.

i Rom 4:18 leser vi: Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag… Abraham ventet i 25 år på at det løftet Gud hadde gitt om løftes-sønnen ble oppfylt. Vi vet at det var tider der Abraham sprang foran Gud og prøvde å fikse opp i det selv og vi vet at han hadde tvil og at mistro var i hjertet. Men det flotte er at selv om han feilet og falt, selv om han kjente på mismot og tvil, hadde han et lite håp likevel. Et håp som var grunnfestet ikke i egen kraft, styrke og evner, men et håp som var forankret i hvem Gud var og hva han hadde sagt. Og at Abraham ikke slapp dette håpet var hva som bragt løftet til oppfyllelse.

Hebreerbrevet nevner også Abrahams tro og vi leser i 6:18-19:  Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget… (vers 19 uthevet)

Vi oppfordres til å gripe det håp som ligger foran oss, eller som startverset sier: Sett ditt håp til Herren! I vers 19 leser vi hva dette håpet som vi skal sette vår lit til er, nemlig Jesus selv. Setter vi vårt håp til Herren kan vi vite at vi er trygge fordi vi har et fast anker for sjelen.  Å sette sitt håp til Herren er en bestemmelse som nødvendigvis ikke  automatisk følges av gode følelser, men med tiden vil vi se at Gud er trofast og nådig og at han vil gripe inn og utfri oss. Sett ditt håp til Herren og du vil se at Han er trofast og sann, han vil hjelpe deg. Ved Guds hjelp vil du oppleve å bli ført tilbake til et sted der fred, glede, kraft og styrke råder.

Og du skal vende tilbake ved din Guds hjelp. Hold fast på kjærlighet og rett, ha alltid håp til din Gud! (Hos.12:7)

av

Gud ser deg i dine prøvelser

Jeg vil juble av glede over din godhet, for du har sett min nød, du kjenner min trengsel. (Sal. 31:8)

Hva er det som gjør kong David sine salmer så populære? I århundre, ja tusener, har mennesker funnet styrke, håp og mot i dem. Kan det være fordi David er ærlig om livets realiteter? Han prøver ikke å dekke over vanskeligheter og egen tilkortkommenhet, det kommer ut som det er. Har han feilet så skriver han så, er han i trøbbel, så sier han så. Er han overveldet og motløs, ja så sier han det også. Kanskje er det denne ektheten som trekker oss til salmene? Ja den, sammen med det sterke og klare vitnesbyrdet om Guds trofasthet. For det leser vi også mye om. At Gud er trofast og nådig, han ser våre prøvelser og vår smerte og det rører ved hans hjerte. Gud er en tilstedeværende og nær Gud, selv om det til tider- pga egen synd og sterk motgang- kan føles ut som om han er langt borte.

I dagens vers leser vi det forunderlige og store at Gud ser våre prøvelser og vår smerte. Gud skjermer seg ikke fra de onde dagene vi opplever, men han ser dem og vår smerte når fram ham. Han som kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, kjenner også vår trengsel og vår smerte.

Uansett hva slags prøvelser og harde tider du måtte stå i akkurat nå, skal du vite at Gud kjenner din kamp og smerte. Han er ikke på avstand selv om det kan føles slik ut. Og du skal vite at den Gud som selv er godt kjent med smerte, er der sammen med deg og vil gi deg den styrke, fred, visdom og kraft du trenger for å stå støtt i denne tid. Gud vil ikke bare peke ut hvilken vei du skal gå for å komme ut av prøvelsene, han vil være der tett ved din side og gå veien ut sammen med deg. Holder du deg nær Herren vil du oppleve hans trofaste kjærlighet og hjelp også i denne tid, og litt senere kan du si som David sa i verset etter det vi startet med:

Du ga meg ikke over i fiendens hånd, men førte meg ut i åpent land. (Sal. 31.9)

av

en liten pause

Jeg har tenkt på det noen dager i det siste og i kveld kom det sterkt tilbake. Det er tid for å ta en liten pause fra denne bloggen. Jeg vet ikke hvor lenge, men jeg ser at det er to gutter som for tiden trenger mamma mest mulig tilstede. Hva det er som rører seg i deres hoder og kropper vet jeg ikke helt og jeg ber Gud om visdom mange ganger hver dag. Siden jeg selv har en smule begrenset med krefter og overskudd pga ME’n, velger jeg å legge blogg-skriving til side for nå. Jeg vet jeg kommer tilbake (for jeg kan jo ikke la være å skrive), men vet ikke når. Kanskje trenger vi bare en uke eller to, kanskje trenger vi lengre tid?

Takk på forhånd for de gode tanker og bønner jeg vet dere vil sende opp. Dere er fantastiske!

Det ligger ute over 250 innlegg/ord for dagen på denne bloggen, så hvorfor ikke prøve deg på å lese noen av de eldre innleggene?

  • De fleste vil ha et alternativ i toppen som heter tilfeldig innlegg, hvorfor ikke prøve det?
  • Ellers er det jo mulig å søke på utvalgte ord selv
  • eller trykke på et av ordene i stikkords-lista nederst på høyre side.
  • Det er også lagt til en egen side som heter tema-samlinger (se øverst). Her er innlegg som over flere dager behandlet samme tema, men fra ulike vinkler, samlet. Til nå er det tre samlinger:
  1. Guds løfter holder – mirakelet vil komme
  2. Nåde
  3. Se i nåde til oss Gud
av

2 x Gud vil

Det er ikke alltid like lett å velge hva man skal skrive om når det er to tanker som er like sterkt oppe, denne dagen har jeg valgt å ta begge med- derfor tittelen 2 x Gud vil. Ønsker med dette alle som leser ei velsigna og god helg. Guds rike fred og velsignelse over deg og dine.

Gud vil beskytte sitt navn

Jeg beskytter mitt hellige navn, som israelittene har vanhelliget blant folkeslagene de kom til. (Esek. 36:21)

Dette er en ting vi kanskje ikke snakker veldig ofte, men Gud er nøye på at Han Navn holdes i hevd og vises respekt. Gud vil ikke for evig sitte og se på at Hans Navn vanæres. Hvordan kan vi vanære Guds navn? Ved å leve dobbeltliv. Det er mange som kaller seg kristne men som ikke lever slik. Disse menneskene setter Guds navn i vanære blant andre og de tar det ikke så tungt om Guds navn brukes for å beskytte egne interesser eller for å forsterke egen sak. De er ikke opptatt av at Gud er hellig og at Hans Navn skal behandles med respekt og ærefrykt.

Israelsfolket opplevde å bli straffet fordi de vanæret Herrens navn blant hedningene. Gud gav dem mulighet etter mulighet til å omvende seg og begynne å leve i lyset, men de ville ikke. Det gikk så langt at Gud måtte gripe inn. Gud vil beskytte sitt eget Navn.

Men Gud gjør dette på en spesiell måte, han avskjærer ikke folket sitt men gir et løfte om at han skal hellige seg selv gjennom dem. Det er ganske spesielt. De menneskene som har vanæret Guds navn, er de menneskene Gud vil bruke til å vise seg hellig gjennom. Anbefaler å lese avsnittet om Et nytt hjerte og en ny ånd i Esekiel kap 36 om dette.

Gud vil gi deg fremtid og håp

Det er noen som sitter og lurer på om Gud egentlig elsker dem og om han egentlig har gode tanker og planer for dem. Livet har bare vært fullt av prøvelser og nederlag den siste tiden, og du føler det som om Gud er sint på deg. Du lurer på om det er deg det er noe galt med og tror at du ikke er god nok. Jeg har noen ord til deg: Gud er ikke sint på deg, Gud er ikke ute etter å peke finger mot deg, Gud er ikke ute etter å se deg lide, Gud vil deg vel, Gud vil gi deg fremtid og håp.

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. (Jer. 29:11)

Jeg forstår at det er vanskelig å forestille seg dette for deg akkurat nå, mest sannsynlig er det smerte og vonde tanker som overskygge alle Guds gode ord og løfter. Det er liksom vanskelig å tro alt det gode Gud sier når alt er så vondt, vanskelig og tungt. Men kjære venn, jeg anbefaler deg å ta et valg for Gud. Velg å tro at hva Gud sier er sant, selv om det ikke føles, virker eller oppleves slik ut akkurat nå. Velg å tro at det er sant at Gud vil gi deg fremtid og håp.

Gud elsker deg og han vet at det er ikke greit akkurat nå,. Han har en vei gjennom elver, vann og ild for deg og når du er kommet ut på andre siden, vil du kunne se tilbake og se at Gud var med hele tiden. Gud vil ikke forlate deg eller svikte deg, han vil alltid være med deg og hans løfter står fast. Du vil helst at Gud løfter deg ut av problemene og at han stiller stormen øyeblikkelig, men hold ut og du vil oppleve noe fantastisk, Gud vil stille ditt hjerte midt i stormen og han vil gå veien gjennom og ut av det vonde sammen med deg, og ikke bare vil han ta deg gjennom og ut, han vil føre deg ut til overflod og glede. Tro løftene som sanne for det er virkelig sant at Gud vil gi deg fremtid og håp.

Han holder oss i live og lar ikke våre føtter vakle.
For du har prøvet oss, Gud, renset oss som de renser sølv.
Du lot oss gå i garnet, du la en byrde av motgang på våre hofter.
Du lot mennesker ri over våre hoder, vi gikk gjennom ild og vann. Så førte du oss ut til overflod. (Sal. 66:9-12)

av

Gud vil gi deg ord å dele

Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.» (2. Mos. 4:12)

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett på mennesker mens de snakker og lurt på hva jeg skal si. Der og da har jeg sukket stille: Gud gi meg ord å dele. Jeg vet heller ikke hvor mange ganger jeg har sittet foran dataen og lest brev og kommentarer og sukket stille: Gud gi meg ord å dele. Veldig ofte er jeg rådvill og vet ikke hva jeg skal si eller skrive. Jeg ser og hører at det er behov for oppmuntring, trøst, ord til ettertanke eller annet, men selv er jeg skål tom.

Helt sant.

Jeg har ofte hørt at «men du vet jo alltid hva du skal si/skrive», men det er ikke sant. Det er sjeldent jeg har glupe innfall som jeg vet er rette for det øyeblikket, jeg blir oftest veldig liten og avhengig av Guds ledelse og hjelp.

Har du vært i de situasjonene?  De øyeblikk der du står og vet at den andre forventer et svar av deg ganske snart men så har du har ingen aning om hva du skal si? Det kan være i forbindelse med vanlige hverdagslige handlinger, det kan være mennesker i nød, det kan være mennesker som lurer på noe i forhold til Gud og Jesus, det kan være du må forsvare troen din eller mye annet. Uansett hva den spesifikke situasjon er, er dilemmaet det samme: Hva skal vi svare/si/skrive?

Verset som er brukt i dag er ord Herren selv taler til Moses. Moses er ikke en mann av de mange og dype ord, han føler seg ganske forkommen og ute av stand til å fullføre det kall Gud akkurat har gitt ham. Gud gir et løfte om at Han selv skal både gi Moses de rette ord og Han skal lære ham hva han skal si.

I Luk. 12:11-12 sier Jesus noe av det samme til disiplene. Når de fremstilles for styresmakter og andre skal de ikke bekymre seg for hva de skal si, men Den Hellige Ånd vil gi dem ord å tale.

Jeremia opplever å bli kalt til profet mens han er ganske ung. Han føler seg ikke i stand til å stå i den oppgave han har fått og han er usikker på hva ha skal si. Gud sier klart og tydelig at han skal ikke si han er for ung, han skal konsentrere seg om å lyde Herren og de ord han får å dele skal han dele. (se Jer. 1:6-7).

Gud er tydelig i Bibelen på at han vil gi oss ord og dele og at Han vil lære oss hva som er riktig å si. Det som også er viktig å huske er at det er ikke våre egne kloke ord som skaper forandring og forvandling, det er kun de ord som går ut fra Gud selv og som Han puster liv og kraft inn i som har makt til å berøre og forvandle menneskers liv og omstendigheter. Våre ord kommer til kort men Guds ord kan skape forandring av evig verdi.

Nettopp det siste, at det er bare Guds ord som kan skape forandring av evig verdi, gjør at jeg mange ganger er usikker på hva jeg skal si/skrive, for jeg vet at det er ikke mine ord de trenger, det er Guds ord. Og da er det godt å vite hvilke fantastiske løfter Gud har gitt oss. Gud vil gi oss ord å dele. Når vi ikke vet hva som er riktig og si og vender oss til Herren med bønn om hjelp, vil vi oppleve å kunne gi ord i rette tid.