helliggjørelse

av

Underveis

Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh. 3:30)

Jeg er underveis, forhåpentligvis hele tiden og jeg håper at jeg i hovedsak alltid er på den rette vei. Jeg er ikke den jeg var i går, og er enda ikke blitt den jeg skal være i morgen. Underveis mellom opplevelser og erfaringer som vil både farge og forme meg, såre og glede meg. Underveis fra hvor Gud tar meg fra og vil ha meg til. Underveis.

Jeg vet at jeg er underveis og selv om jeg vet at Gud stadig gjør sitt verk i meg, kan jeg bli frustrert over at noen ting sitter så hardt i meg, jeg kan føle at jeg ikke beveger meg videre, jeg kan riste på hodet av at jeg er kommet kort… men jeg vet at jeg er ikke den jeg var «i går», og at det er takket Gud. Jeg vet også at den jeg er nå, ikke vil være den jeg som møter morgendagen når den kommer. Gud har lovet at Han vil fullføre det verk han har startet, han vil la sitt lys skinne klarere, han vil likedanne meg Kristus og jeg vil oppleve at jeg vil avta og han vokse.

Mens jeg er underveis kan jeg frustrere meg over at jeg ikke er fremme dit jeg helst vil være, men når jeg rister av meg de tankene og snur meg og ser hvor langt Gud har tatt meg, da blir jeg ydmyk og takknemlig. Takk Gud for at du aldri gir meg opp og for at du er trofast selv når jeg er troløs. Takk Gud for at om jeg stenger for deg på et område (fordi jeg ikke vet bedre) så finner du andre måter å nå meg på, takk Gud for din godhet og nåde mot meg.

Jeg kunne tenkt meg å vært framme allerede, men jeg vet at hele livet leves underveis. Så er det å minnes hva vi er tatt fra og hva vi er på vei inn i, samtidig som vi lever og er tilstede her og nå.

Har du roen over det å være underveis?

Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag, (Fil. 1:6)

av

Er du ekte?

La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde.  (Matt. 5:37)

3 ivrige hjemkomne og en besøkende velter fornøyd ut av bilen etter en mange timers lang tur og haler ut sekker og bager og kommer seg nedlasset opp til inngangsdøra. Endelig er vi  hjemme igjen! Når døra er åpnet og jeg går inn reagerer jeg på lufta som kommer mot meg og tenker: Satte ikke jeg alle vinduene i luftestilling før vi reiste eller? Jeg setter ned hva jeg holder og tenker ikke mer over det før neste lass settes ned på kjøkkenet. Å nei! Døra til fryseren i kombiskapet står åpen! Ikke si jeg har reist fra det åpent da? Synet som møter meg er ikke behagelig og lukta er enda verre. Det går noen minutter og så begynner verre ting å åpenbarer seg. Sikringer gått, ingen strøm, 22 grader i kjøleskap og fryseboksen viser seg å være  et kapittel for seg selv med illeluktende gørr svømmende rundt. Det stanker verre enn ord kan beskrives og i den grad at tegneserier hadde streket det med grønn dødningeskalle sivende opp, flygende fluer (med stooore smil) og besvimte mennesker rundt. Jeg trodde det var bare kjøleskapsfryseren, men etter litt tid kom mer og mer gørr fram i lyset. Det endte med tur til søpla og nytt kombiskap og ny fryseboks.

Har du møtt mennesker som virker utrolig hyggelige, hjertelige og interesserte, men så får du etter kort tid følelsen av at noe ikke stemmer og at alt er ikke så bra som det virker? Jeg har, flere av dem. De snakker pent og hyggelig, men jeg kjenner inni meg at det er noe som «skurrer». Hva de sier stemmer liksom ikke. Jeg kan ikke sette fingeren på det der og da, men ettertiden viser at det er tomme ord, forsøk på å finne noe de kan sladre videre om eller fisking av opplysninger de kan bruke mot en senere eller annet ikke godt. De er gode på overflaten, men den samme godheten bor ikke i hjertene.

Vi merker i starten at det er noe som ikke stemmer, som jeg reagerte på innelufta som møtte meg, etter hvert finner vi ut at det er gørr og uggenhet gjemt både her og der. På utsiden kan alt se bra ut, men tiden viser at innsiden er mer råtten enn utsiden viser. Hva vi gjør i forhold til slike mennesker er vårt valg, vil vi fortsette å ha dem i vennekretsen må vi tåle stanken og råttenheten, ønsker vi ikke slikt i våre liv, så holder vi oss borte og kvitter oss med hva som har festet seg.

Det er en ting hva vi gjør i forhold til andre mennesker som er slik, men hva med oss selv? Har jeg noe råttent og uggent gjemt i meg som jeg må ta tak i og kaste ut?  Lar jeg mitt ja være ja, og mitt nei være nei? Er jeg ekte? Det kan være vanskelig å vite hva vi skal gjøre i forhold til andre mennesker som er slik, men kanskje er det enda vanskeligere å se- og innrømme- de deler av oss selv som er råtne og trenger å kastes ut? Gud gi oss nåde til å godta hva du viser oss og styrke til å ta de nødvendige valg.

av

Gud har ikke glemt deg

La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen. (Gal. 6:9-10)

Du omsorgsfulle medmenneske, du stødige medvandrer, du trofaste tjener, Gud har ikke glemt deg!

Du har i årevis gitt så mye av deg selv til andre mennesker. Du tenker sjeldent på hva du selv kunne trengt, fordi det er andre som har større behov enn deg. Du har trofast elsket, støttet og hjulpet andre, men opplever at det kommer lite tilbake til deg. Kanskje en takk og en klem en gang inni mellom, men ellers er det stille. Ingen uventede blomster, ingen som spør hvordan du egentlig har det, ingen som tilbyr hjelp, ingen ting.

Du gjør alt det rette og du lever ikke i synd, men like vel føles det som Gud har forlatt deg. Du strever og kjemper for å gi ditt beste, være ditt beste og alltid leve i overensstemmelse med Guds ord. Men kampen er tung og ensom og du begynner å bli sliten og litt lei av å vente på å se Guds løfter komme igjennom for deg også. Du vet innerst inne at Gud ikke har forlatt deg, men du føler han har glemt deg, at du er puttet i en skuff som er blitt lukket igjen. Og du tenker: Hvorfor opplever jeg ikke Guds velsignelser over mitt liv? Hvorfor gir og gir og gir jeg og får lite tilbake? Du strever litt med frustrasjon og motløshet for tiden, for du kunne trengt en klem og en klapp på skuldra, du kunne trengt en liten oppmuntring. Men ingen gir deg det… Du føler deg glemt av mennesker og av Gud.

Min venn, du dyrebare, du Herrens trofaste tjener, gi ikke opp! Din tid vil komme! Gud har ikke glemt deg, han har ikke glemt din trofaste tjeneste. Han har sett din godhet og kjærlighet, han har sett og verdsetter din oppofrelse og din hjerteholdning, Gud ser deg og hans løfter vil bli virkelige for deg også, gi bare ikke opp. Fortsett med din trofaste tjeneste, fortsett i din daglige overgivelse, Gud ser deg og han vil sende godt din vei også.

Du omsorgsfulle medmenneske, du stødige medvandrer, du trofaste tjener, Gud har ikke glemt deg!

For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før. Vi ønsker bare at hver og en av dere helt til det siste må vise like stor iver etter å bevare håpets fulle overbevisning. (Heb. 6:10-11)

Neste måltid blir servert onsdag 17. juli rundt soloppgang.
PS! Lenge siden du har laget en takkeliste over alt du er glad for og takknemlig over?

av

Vi har beste pris på nåde!

For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet. For Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger. (Tit. 2:11-14)

Her for litt siden satt jeg og søkte opp endel typiske ord kristne bruker. Miskunnhet og nåde var blant dem jeg sjekket i ordbøker og synonymordbøker. Da jeg søkte nåde kom det ett lass av annonser og mange, mange sa at de hadde beste pris på nåde eller at hvis du søker nåde har vi svarene.

Selvsagt har de ikke det og selvsagt var det ikke hva de tilbyr jeg søkte, men nettopp dette ble en påminnelse for meg. Viktigheten av å søke på rett plass og viktigheten av å være på rett vei.

Noen ganger søker vi svar på feil steder eller stoler på stemmer som har vist seg å ikke være troverdige. Andre ganger hører vi de rette svarene men velger å fortsette i feil retning. Det nytter lite å få rette svar og rett undervisning hvis man velger å fortsette på feil vei.

Mange velger den «billige nåden» som ikke krever noe av dem, den som gjør at de kan fortsette som de vil og at det er ikke så farlig- for Gud er jo god og han forstår jo at jeg må gjøre dette (selv om de vet det er imot Guds Ord). De får rett undervisning, men velger å fortsette i eget spor. Og uansett hvor riktig og godt det påfyll de da får er, vil de havne feil.

Så er det de som får det samme påfyllet og som velger å følge det «kartet» som er brettet ut foran dem. De har ikke helt oversikten over veien og retningen selv, så derfor retter de seg etter de instrukser de får gjennom veiledningen. De har fått samme innhold på tanken som dem som endte opp feil, men fordi de fulgte rett vei vil de komme fram.

Vi er ansvarlige for hvor vi finner føde for sjelen og ånden, vi er ansvarlig for å vurdere de ord vi leser og hører forkynt og vi er ansvarlig for å innrette våre liv etter hva Gud sier og ikke bare «svinge hit og dit etter som det føles greit ut».

Neste innlegg kommer mandag 15. juli.
PS! Er det noen du kanskje skulle delt en kurv jordbær med? 

av

Å kjempe for hellighet

Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren. (Heb. 12:14)

Har du hørt noe så uåndelig som å strebe og kjempe etter hellighet? Det er da ikke slik det skal være? Er det ikke nok å pugge noen utvalgte bibelvers og så sitere dem med jamne mellomrom slik at Gud må gjøre hva jeg sier?

Verset i hebreerbrevet sier faktisk at vi må legge inn en store dose arbeid og energi i det å jobbe på vår helliggjørelse. Hvis vi ønsker å se og erfare mer av Guds hellighet er dette noe vi ikke kommer utenom. Men hva slags arbeid og streben er det snakk om?

Vi kan med en gang slå fast at vi gjør ikke vårt beste for å oppnå pluss i boka til Gud slik at han til slutt må belønne oss med hva vi ønsker. Det ville vært lønn for utført arbeid og det er ikke den typen streben det er snakk om. Det er mer snakk om å velge å leve etter hvordan vi vet det skal og bør være, at vi gir vårt beste i gjerning, ord og oppførsel. Et enkelt eksempel:

Når noen for n’te gang sier noe negativt om oss og vi kjenner at det freser og koker på innsiden. Da roper vi til Gud om hjelp, vi teller til 50, vi svelger hardt, vi trekker pusten dypt og vi svarer så høflig og greit som vi kan. Vi tillater ikke oss selv å tenne i boks, ei heller å fyre av en lang rekker av karakteristikker og halvsannheter fordi vi føler for å forsvare oss. Vi gir vårt beste i å håndtere situasjonen på en gudfryktig, god og tjenelig måte. Det er å strebe etter hellighet.

Funker det alltid? Både ja og nei. Vi ser ikke alltid et synlig resultat i hvordan vi tenker og handler der og da, men det betyr ikke at det ikke skjer noe. Så: Nei, det gir ikke alltid umiddelbar effekt, men også ja fordi det vil skape en positiv endring i lengden. Ja, fordi vi velger å gi vårt beste i å håndtere situasjonen på en måte som ærer Gud og er god for andre og oss. Fortsetter vi slik vil vi se at ting gradvis endrer seg fordi Gud forvandler vår innside.

Det vi trenger en en dypere forståelse av at Gud ikke lar alt skje umiddelbart. Av en eller annen grunn er det ting vi står i og kjemper for og imot i lange tider før vi ser endringen komme. Det kan være frustrerende og vi kan føle at vi taper kampen. Men velger vi å ikke gi opp, vil vi se at det i rette tid skjer noe. Det som er saken (og som jeg glemmer litt for ofte) er: Når jeg ønsker å gjøre noe som er til behag for Gud og samtidig søker hans hjelp, så setter jeg min lit og tro til at Han hører meg og vil hjelpe meg. MEN: Min tillit er ikke bare for det eksakte øyeblikket, det er også for at Gud skal gjøre et verk på innsiden av meg i tiden foran. Jeg stoler på Guds hjelp og nåde for dagens der og da og jeg stoler på Guds nåde og hjelp for framtiden. Dagens nåde er hjelp i øyeblikket, framtidens nåde er hjelp til at min indre menneske forvandles, fornyes og styrkes litt etter litt.

Neste innlegg kommer onsdag 3. juli.
PS! Lenge siden du har sendt kort i posten til noen?