tunge tider

av

… og det ble morgen

Skapelsesberetningen er kanskje ikke den delen av Bibelen jeg leser mest. Et par ganger har det vært tider der jeg har fått se mye som passer inn med dette og som har gjort at jeg har lest litt ekstra og fundert enda mer. Denne gangen var det ordene «og det ble kveld og det ble morgen» som fanget oppmerksomheten og satte tankene i gang. Dette gjentas for hver dag, det ble kveld og det ble morgen. Etter hver natt bryter lyset fram og en ny dag er startet og hver dag bringer noe nytt inn.

Jeg har skrevet et par innlegg om at Gud ser oss i våre prøvelser og at det er viktig å sette sitt håp til Herren når det ser ut til at alt håp er ute. Jeg nevner hva som kalles sjelens mørke natt og oppfordret de som var der til å velge å sette sitt håp til Herren uavhengig av deres følelser og omstendigheter. Den viktigste forandringen er ikke at omstendigheter blir enklere, men at Gud får forvandle våre hjerter.

Du opplever kanskje at livet er som mørkeste natta akkurat nå, men jeg har et ord til deg «og det ble dag». Natten du er i begynner å gå mot slutten og du vil oppleve at det snart gryr av dag. Forvent at Guds ord til deg er sant, forvent at Gud vil være lys i mørket og at Hans lys vil skinne så sterkt i ditt hjerte og liv at mørket drives på flukt og du opplever at den nye dagen gryr fram. Om det ikke føles slik ut nå, så har Gud gode planer for deg og han ivrer etter å føre deg ut i en ny dag. Kanskje trengte du en natt for igjen å vende fokuset mot Herren? kanskje trengte du en natt for å se at Jesus ikke satt på tronen i livet ditt? Kanskje trengte du en natt for å se at det er ikke din styrke og fortreffelighet det avhenger av? Kanskje trengte du en natt for at stolthet skulle fare og du innså at dette klarer du ikke i egen kraft? Uansett hva som tok deg inn i natten, vit at Gud igjen vil la lyset stige opp over deg og du vil oppleve nye ting ta form i livet. Hva som dødde av deg under nattens tunge mørke, vil Gud erstatte med at noe av Hans vokser fram i ditt liv. Du vil om litt se at selv om det var vondt mens det stod på, gav det rik glede og velsignelse i ettertid.

I Jes. 60:1-2 leser vi:
Reis deg, bli lys! For lyset ditt kommer, Herrens herlighet går opp over deg.
Se, mørke dekker jorden, skodde dekker folkene. Men over deg går Herren opp, hans herlighet viser seg over deg.

Reis deg, rist av deg mismotet og tvilen som har fanget deg, Gud har lovet å utfri deg. Om du kjenner at mismotet og tvilen ligger som tett skodde over ditt hjerte, så vit at Herrens lys og varme vil få den til å dampe bort i en fei, lik morgendis forsvinner når sola stiger lenger og lenger opp. Det er ikke ute med deg, du måtte kanskje gå gjennom dødsskyggenns dal, gjennom elver og vann, men det var bare en del av vandringen. Nå skal du oppleve at Gud skaper noe nytt og at Han lar sitt lys komme over ditt liv på ny.

Ja vi leser at det ble kveld, men avslutningen er enda viktigere, og det ble morgen. Ja du opplevde en mørk og tung tid i livet, men du vil oppleve at nå gryr det snart av dag igjen.

av

Håp i mørke natten

Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren! (Sal. 27:14)

Sjelen er fylt med fortvilelse og mismot. Det virker som om natten er lys i forhold til hva som råder i tankene. Livet har vært nådeløst og hardt den siste tiden. Smerte og sorg, fortvilelse og frustrasjon, fordømmelse og tvil griper sterkere og sterkere tak om hjertet. Vil det aldri ta slutt? Vil det aldri bli bra? Vil det aldri gry av dag?

Det er noe som kalles sjelens mørke natt og det er betegnelse på tider der det er veldig tungt. Prøvelser kommer inn på rekke og rad og samtidig med dette er Gud plutselig blitt stille. Vi føler at våre bønner ikke når lenger enn taket, vi føler at våre sukk og tårer ikke enses, vi føler at vi er forlatt og står ensomme i vår kamp. En kamp vi vet vi vil tape… for vi er ikke sterke nok i oss selv til å overvinne synden som har fanget oss inn, til å overvinne kjempen (økonomi, sykdom, fortvilelse, angst og annet) som har reist seg og står truende over oss og i stede for at det lysner av dag blir skyggene lenger og lenger og nattens mørke senker seg tungt over oss. Hva skal vi gjøre?

Vi kan enten la denne tiden trekke oss nærmere Gud eller vi kan la den ta oss bort fra Gud. Det er ei tid der vi virkelig stilles på valg, vil du tro at Gud er den han sier han er og at han vil gjøre hva han har sagt han skal gjøre? Vi må velge å enten la mismotet vinne fram eller vi må fortsette å håpe selv om alt håp er ute.

i Rom 4:18 leser vi: Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag… Abraham ventet i 25 år på at det løftet Gud hadde gitt om løftes-sønnen ble oppfylt. Vi vet at det var tider der Abraham sprang foran Gud og prøvde å fikse opp i det selv og vi vet at han hadde tvil og at mistro var i hjertet. Men det flotte er at selv om han feilet og falt, selv om han kjente på mismot og tvil, hadde han et lite håp likevel. Et håp som var grunnfestet ikke i egen kraft, styrke og evner, men et håp som var forankret i hvem Gud var og hva han hadde sagt. Og at Abraham ikke slapp dette håpet var hva som bragt løftet til oppfyllelse.

Hebreerbrevet nevner også Abrahams tro og vi leser i 6:18-19:  Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget… (vers 19 uthevet)

Vi oppfordres til å gripe det håp som ligger foran oss, eller som startverset sier: Sett ditt håp til Herren! I vers 19 leser vi hva dette håpet som vi skal sette vår lit til er, nemlig Jesus selv. Setter vi vårt håp til Herren kan vi vite at vi er trygge fordi vi har et fast anker for sjelen.  Å sette sitt håp til Herren er en bestemmelse som nødvendigvis ikke  automatisk følges av gode følelser, men med tiden vil vi se at Gud er trofast og nådig og at han vil gripe inn og utfri oss. Sett ditt håp til Herren og du vil se at Han er trofast og sann, han vil hjelpe deg. Ved Guds hjelp vil du oppleve å bli ført tilbake til et sted der fred, glede, kraft og styrke råder.

Og du skal vende tilbake ved din Guds hjelp. Hold fast på kjærlighet og rett, ha alltid håp til din Gud! (Hos.12:7)

av

Gud ser deg i dine prøvelser

Jeg vil juble av glede over din godhet, for du har sett min nød, du kjenner min trengsel. (Sal. 31:8)

Hva er det som gjør kong David sine salmer så populære? I århundre, ja tusener, har mennesker funnet styrke, håp og mot i dem. Kan det være fordi David er ærlig om livets realiteter? Han prøver ikke å dekke over vanskeligheter og egen tilkortkommenhet, det kommer ut som det er. Har han feilet så skriver han så, er han i trøbbel, så sier han så. Er han overveldet og motløs, ja så sier han det også. Kanskje er det denne ektheten som trekker oss til salmene? Ja den, sammen med det sterke og klare vitnesbyrdet om Guds trofasthet. For det leser vi også mye om. At Gud er trofast og nådig, han ser våre prøvelser og vår smerte og det rører ved hans hjerte. Gud er en tilstedeværende og nær Gud, selv om det til tider- pga egen synd og sterk motgang- kan føles ut som om han er langt borte.

I dagens vers leser vi det forunderlige og store at Gud ser våre prøvelser og vår smerte. Gud skjermer seg ikke fra de onde dagene vi opplever, men han ser dem og vår smerte når fram ham. Han som kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, kjenner også vår trengsel og vår smerte.

Uansett hva slags prøvelser og harde tider du måtte stå i akkurat nå, skal du vite at Gud kjenner din kamp og smerte. Han er ikke på avstand selv om det kan føles slik ut. Og du skal vite at den Gud som selv er godt kjent med smerte, er der sammen med deg og vil gi deg den styrke, fred, visdom og kraft du trenger for å stå støtt i denne tid. Gud vil ikke bare peke ut hvilken vei du skal gå for å komme ut av prøvelsene, han vil være der tett ved din side og gå veien ut sammen med deg. Holder du deg nær Herren vil du oppleve hans trofaste kjærlighet og hjelp også i denne tid, og litt senere kan du si som David sa i verset etter det vi startet med:

Du ga meg ikke over i fiendens hånd, men førte meg ut i åpent land. (Sal. 31.9)

av

Gud vil gi overnaturlig styrke

Men Herrens hånd kom over Elia. Han bandt opp kjortelen og løp foran Ahab helt til Jisreel. (1. Kong. 18:46)

Det er perioder i livet der man hver morgen man våkner kjenner kroppen skriker og bare vil sove flere timer til, der man i løpet av dagen kjenner man er svimmel og full av verk fordi kroppen er utslitt og der man på kvelden synker sammen og tenker at jeg orker ikke mer. Dager og uker der utfordringene og prøvelser kommer kjørende inn i lass og kroppen utsettes for et slit den ikke er skapt for. Man blir bare så sliten at man kræsjer i dørkarmer, lurer på hvor mye 4+7 egentlig var og glemmer det ene med det andre.

Jeg har opplevd flere slike perioder og de har ofte vært knyttet til egen eller barnas helse, eller sykdom er det rettere å si. Samtidig har det vært en opplevelse av at det kommer mange ekstra utfordringer på toppen av den fysiske. En tid med både prøvelse og kamp, en tid med svakhet og manglende evne til å snu det hele selv, en tid der Guds styrke og nåde ikke bare hadde vært kjekt å ha, men er livsnødvendig for å stå støtt gjennom dagene. Etter mangfoldige erfaringer der jeg er tatt milevis forbi meg selv og likevel steller syke barn hver natt i månedsvis, sover minimalt, utsettes for press både utenfra og innenfra er det noe som er hamret inn i hjertet mitt: Når vi står i ekstra belastende og/eller spesielt krevende situasjoner, vil Gud gi overnaturlig styrke. Jeg bare vet det fordi jeg har erfart det titalls ganger. Men erfaringen min er ikke nok for meg, jeg vil også at den skal kunne begrunnes og forklares utfra Guds ord. Gud ledet meg til historien i 1. Kong. 18 da jeg en dag spurte om en historie som «gikk god» for min personlige erfaring.

Profeten Elia er på Karmels fjell der Baal-profetene er gjort til skamme og drept.  Gud har vist sin kraft og allmakt overfor både folk og konge. Landet har vært under en årelang tørke, men nå hører profeten suset av regn og gir beskjed til kongen om at han kan gå opp å spise og drikke. Kongen gjør dette og imens gikk Elia på toppen av fjellet og bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne ( han ba).  Tjeneren får beskjed 7 ganger om å gå og se om det er forandring, siste gangen er det en sky på størrelse med en hånd. Da sier Elia at tjeneren må si til kongen at han må forte seg hjem før det styrter ned.

Vi er at profeten har vært gjennom enorme påkjennelser der han har stått i Guds kraft og styrke (ved alteret) og der han har vært på kne i bønn og påkallelse. Vi vet at slikt press og slike utfordringer vil gjøre oss slitne, men profeten får oppleve noe merkelig: Guds hånd kommer over han så han springer fortere enn vogna til kongen kjører. Det er å oppleve at Gud gir overnaturlig styrke under spesielle omstendigheter det!

Om du kjenner at du har lite eller ingen styrke igjen, om du hver dag og kveld føler at du orker ikke mer, vit at det er hjelp å få. Gud ønsker at du hver dag, kveld og natt skal klynge deg til ham og la han få hjelpe deg. Han utfordrer oss ved å spørre: Kan du stole på meg en time til? Kan du stole på meg en dag til?

Setter du din lit til Herren vil han ikke svikte deg, Gud vil gi deg overnaturlig styrke når du står i ekstra utfordrende og/eller krevende situasjoner.

av

Guds Navn – Herren er fred

YAHWEH-SHALOM – «The Lord Our Peace» – Herren er {min} fred

Gideon vokser opp i en tid der folket er undertrykket og plaget av fiender på mange kanter. I tillegg har han følelsen av å ikke være god nok og av å være liten. Han sier selv at han er ubetydelig og hva kan han gjøre? Gud kaller Gideon til å stå opp og gå så sterk som han er og om han blir kalt til å gå i fronten er det Gud som skulle gjøre verket. Gud har gitt et løfte til Israelsfolket om at de skal være hans folk og han skal være deres Gud og Gud går ikke fra sine løfter. Gideon tar kallet fra Gud på alvor, men han er fortsatt redd og spør om bekreftelse på kallet og at det er Gud. Han gjør i stand et offer og tar med til hvor Herrens engel venter. Herrens engel rører offeret med spissen av staven og det går opp i flammer. Det er da det virkelig går opp for Gideon hvem han har møtt.

Men Herren sa til ham: «Fred være med deg, vær ikke redd! Du skal ikke dø.» Så bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det « Herren er fred». (Dom. 6:23-24a)

I dag lever vi i en tid der verden er i stadig forandring og det er mye usikkerhet. Selv om vi i Norge er relativt beskyttet er det mye vondt  og mange utfordringer her også. I vårt land ser vi en tilsynelatende tilbakegang for evangeliet og en tydeligere motstand mot det sanne evangelium. Det er også mange mennesker og familier som opplever store utfordringer og motgang.

I dette er Gud tilstede og ønsker å være vår fred. Han vil gi oss en indre fred som vi ikke kan forklare med ord og som tar oss trygt og støtt gjennom enhver storm vi måtte møte. Jesus sa selv at dette er en annen type fred enn den fred verden kan gi oss. Når vi opplever at hjertet finner ro selv i de tyngste motbakker er det Gud selv som er med oss og fyller oss med seg, det er som en liten forsmak på og påminnelse om hvordan himmelen må være. Gud er fred og han ønsker å bringe deg fred.

Om det oppleves umulig ut og du føler deg liten og ubetydelig så husk at Gud krever ikke annet enn at du går i den styrken du har, han vil gjøre resten. Om du har mye styrke eller bare noen dråper igjen, la dine sukk stige opp for Herren og legg dine byrder over på ham, Gud er tilstede i din hverdag og han ønsker å være Jehova Shalom for deg, Herren din fred.

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh. 14:27)